Snarveier>>

Aktuelt fra distriktet

Tilbake til startsiden

Dverberg kirke

Andenes kirke

Bjørnskinn kirke

Fornes kapell

Kirkegårdene i Andøy Cemeteries in Andøy

Prestene i Andøy

Prestene i Dverberg

Prestene i Andenes

Baptistmenighetene

Frikirken

Frelsesarmèen

Jehovas Vitner

       
Kirkegårdene i Bø Kirkegårdene i Øksnes

Kirkegårdene i Sortland

Kirkegårdene i Hadsel

       
Tilbake til startsiden

 

Kirker og kirkegårder i Andøy

Churches and cemeteries in Andøy municipality, Norway

 

 

Dverberg kirke. Foto: Idar Nilssen (Klikk for større bilde).

 

 

 

Historikk:

Den gamle kirken, som sto like innenfor porten til den gamle kirkegården, ble ødelagt av lynnedslag vinteren 1734. Den ble trolig reparert og sto der i vel hundre år til. Dagens kirkebygg, som ble oppført 1843, ble innviet 17. oktober det samme året. Den ble da regnet som den vakreste kirken i Vesterålen.

I 1930 ble det foretatt en større restaurering. I 1843 var det enkelte som ønsket at kirken skulle plasseres på Klæhaugen.

Menighetshuset, som ble oppført i 1908, ligger like ved kirken.

 

Konfirmanter i Dverberg kirke

Konfirmanter Dverberg kirke 1914

Her er det mange usikre, men helt til venstre sokneprest Peter Andreas Munch. Nr to fra venstre av guttene er Jørgen Hansen fra Åse, gift og bosatt i Lovika. Helt til høyre ser vi Ole Iver Krogstad, lærer og kirkesanger. Foto utlånt fra Torhild Heide. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

Konfirmanter Dverberg kirke 1930

 Sittende helt foran, fra venstre: Edith Dahle, Brynhild Helmersen, Gudrun Olsen og Agnes Lorentsen. Sittende i andre rekke, fra venstre: Anny Skagen, Selma Hansen, Olga Karlsen, prest Hans Albert Nilsen, Olga Iversen, Agnes Gansmoe og Agnes Ingebrigtsen. Stående, fra venstre: Ukjent (helt bak), Olga Spjelkavik (helt foran), Anna Fredriksen (bak), Leikny Myrseth, Astrid Pedersen, Hanna Gansmoe, Karly Dahl fra Skogvoll, Per Roness fra Nordmela, Ottar Wiklund fra Dverberg, Egil Lønnum fra Dverberg, Sigurd Kristiansen fra Skogvoll, Alf Schaug fra Dverberg, Peder Svandal, Arvid Solstrand fra Ramsa, Sigurd Skoglund og Eilert Eilertsen. Foto utlånt fra Arne Moen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

Bjørnskinn kirke, Bjørnskinn

Langkirke bygd i 1884 i tre med 340 plasser.
Arkitekt: Johan Kunig.

 Bjørnskinn kirke. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

 

 

 

Historikk:

Den eldste kjente kirken i Bjørnskinn sto oppe under fjellet og var bygd som et "korshus". Den ble tatt av et snøskred og man bygde en ny der dagens kirkehus står. Den var formet som en "langkirke", lik dagens.

Det sies at etter at denne kirken var bygd, ble det reist ny skolebygning i bygda. Kirken hadde en så sentral plass i folks bevissthet at man hadde vondt for å svelge at den nye skolen var blitt større enn kirken. Det skal visstnok ha vært utløsende da man besluttet å bygge større kirke.

Men da oppsto det sterk strid om hvor kirken skulle stå. Den vestre siden av sognet, med støtte fra Kobbedalen og Bjørnskinn, mente at den skulle forbli i Bjørnskinn. Mindretallet ville ha kirken i Risøyhamn eller på Tranes. Det ble blant annet henvist til de store avstandene til Sandnes og Forfjorden, opptil tre og en halv mil.

I 1884 fastslo sognestyret med tre mot en stemme at den skulle forbli i Bjørnskinn. Den ene som stemte i mot var Nils Kristian Hansen fra Skjolde. Han ledet senere an i etableringen av frikirkemenigheten i Skjoldehamn, som ble stiftet i 1886.

Den nye kirken i Bjørnskinn ble innviet av biskop Smitt 29. april 1885. Denne bygningen skal være en "modifisert" gjengivelse av Bygdøy kapell.

 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke i 1912, den første konfirmasjonen der

Tredje rekke fra venstre: Kristine Nilsen, Nordmela. Jenny Sollie, Åse. Aslaug Julie Ovesen, Medby. Emma Pauline Pettersen, Sørmela. Petra Margrethe Rasmussen, Aknes. Betzy Petrine Kaspara Danielsen, Buksnes. Marry Larsen, Bø. Jenny Karlsen, Nøss og Nora Nemine Antonsen, Nøss.

Andre rekke fra venstre: Hildur Vilhelmina (Endresen) Fridholm, Buksnes. Petra Nemine Jakobsen, Risøyhamn. Dagny Strand, Åse. Anny Kristine Karoliussen, Bjørnskinn. Ågot Gjerdine Tollefsen, Bjørnskinn. Charlotte Clausen, Nordmela. Helga Pauline Kristiansen, Medby. Charlotte Nilsen, Nordmela og Dagny Jørgensen, Saura.

Nederste rekke fra venstre: Hjalmar Mikalsen, Nordmela, Alfonso Parmann Pettersen, Nøss. Ferdinand Anker Olsen, Fornes. Bernhard Isaksen, Nøss. Oskar Arneberg Theodor Ovesen, Medby. Aksel Ingvald Isaksen, Bø. Sverre Svendsen Bjørnekinn. Halvdan Joakim Olsen, Bjørnskinn. Aksel Oberg Olsen, Bø. Kristen Olsen, Myre og Olvald Olsen, Sellevoll.

Arne Kristan Benjaminsen, Risøyhamn. Kristian Berg Amundsen, Bø. Ingeborg Hole, Bjørnskinn. Judith Dorthea Benjaminsen, Risøyhamn og Alfhild Berghot Karoliussen, Bjørnekinn, er ikke med på bildet. Konfirmantene fra Nordmela, Myre, Sellevoll, Åse og Saura var bare på besøk, og var ikke konfirmert i Bjørnskinn.

 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke i 1942

Stående fra venstre: Arne Olsen fra Fornes, Anne Jensen fra Åse, Kåre Johansen fra Myrland, Ragnhild Jensen fra Medby, Isak Isaksen fra Nøss, Helene Isaksen fra Nøss, Ottar Solli fra Åse, presten Egil Sæbø, Haldis Aleksandersen, Guttorm Nilsen, Jorunn Nikolaisen fra Bjørnskinn, Håkon Fredheim fra Åse, Marie Markussen fra Myrland, Haldon Hansen fra Haugen, Aud Alpøy fra Sørmela, Guttorm Nilsen fra Åse, Oddbjørg Hansen fra Bjørnskinn og Karl Johan Olsen fra Bjørnskinn. Sittende, fra venstre: Elsa Strand fra Risøyhamn, Margit Haug fra Strandland, Inger Marie Johansen, Bergljot Nystad? fra Bø, Hergunn Elverum fra Bø, Åshild Karlsen, Asbjørg Kleppe fra Bjørnskinn og Ragnhild Waltila fra Åse. Bildet er utlånt av Inger Marie Åsen, som også har besørget identifiseringen. (Klikk på bildet for større utgave.)

 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke i 1943

Her mangler mange navn!! Kan du bistå? Presten var i alle fall Egil Sæbø. (Klikk på bildet for større utgave.)

 

Konfirmanter Bjørnskinn kirke 1949

Sittende foran, fra venstre: Gerd Andreassen, Kirsten Nilsen, Solveig Olsen, Liv Nilsen, Åse Pettersen, Karen-Marie Åberg, Borgny Lund, Hjørdis Samuelsen, Kjellrunn, Synnøve Pettersen, Signe Berg, Ulrikke Gregersen, Liv Torsteinsen og Hilda Paulsen. Stående, fra venstre: Hermod Rasmussen, Bjarne Fredheim, Jarle Rikardsen, Odd Nilsen, Oddvar Nygård, Laurits Lauritsen, Roald Erlandsen, Per Nordjord, Edgar Hansen, Bjarne Hansen, Karstein Haugen, Iver Olsen, Jarle Isaksen og Leif Rikardsen. Bildet er utlånt av Liv Eilertsen. (Klikk på bildet for større utgave.)

 

 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke i 1950

Jentene fra venstre: Reidun Hanssen, usikker Solveig eller Oddveig, Liv Hansen, Marit Nikolaisen, usikker Solveig eller Oddveig, Solveig Barosen?, Turid Strand, Jorun Barosen? Barosen kan være i feil rekkefølge.
Guttene: 6 fra venstre Laurits Larsen, 10 Ole Benjaminsen og 14 John Svenning. Vikarprest Bernt K. Austad. Bildet er utlånt av John Svenning. Her er det stor usikkerhet om navn. All hjelp mottas med takk! (Klikk på bildet for større utgave.)


 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke 30. juni 1957

Jentene fra venstre: Torgunn Holand, Bente Andreassen, Bjørg Johansen, Hjørdis Henriksen, Ragnhild Nilsen, Elbjørg Nilsen, Gerhard Solbu (prest), Åse Alseth, Jorunn Brinchmann (delvis skjult), Eline Karoliussen, Signe Melbøe, Arna Evjen, Kirsti Amundsen, Tordis Wedding og Eline Andreassen. Guttene fra venstre: Arne Georg Solstad, Kjell Karlsen, Johan Arnt Johansen, Svein Olav Andreassen, Tore Jansen, Ansgar Furnes, Olav Hansen, Fred Otto Karlsen, Jarle Larsen, Oddvar Rasmussen, Odd Arne Haukland, Henry Rikardsen, Malvin Nilsen, Terje Kronlund, Fridtjof Roald Hansen, John-Are Johansen og Kjell Hafne.

Foto utlånt av Elbjørg Rørnes. Jorunn Brinchmann Fjellvang har bistått med identifiseringen. (Klikk for større bilde).

 

 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke 28. juni 1959

Fremste rekke, f.v.: Steinar Ernestussen, Nøss - Harriet Dahl, Lovik - Mari Strand, Myrland - Gerhard Solbu (prest) - Kjell G. Andreassen, Stokkland - Nils A. Olsen, Dalen - Henry Sørensen, Nygård - Erling Henriksen, Lovik. Alle resterende jenter slavisk f.v.: Annbjørg Larsen, Nøss - Eli Nordjord, Åknes - Torbjørg Brønnestad, Lovik (bak) - Bodil Furstad, Fornes - Karly Endresen, Sandnes - Borgny Hansson, Bjørnskinn - Kjellrun Mikalsen, Myrland - Laila Johansen, Nøss (foran) - Margaret Pettersen, Risøyhamn (langt bak) - Berit Paulsen, Bø - Trygve Karlsen, Forfjord - Åsa Myrvang, Bø - Arna Vinje, Skjoldehamn - Eva Hansen, Bø - Ragnhild Wedding, Nygård - Asbjørg Alseth, Strandland. Guttene bak, slavisk f.v.: Per Leon Dahl, Myrland (foran) - Svein-Erling Jacobsen, Åknes - Hermod Solstrand, Strandland - Sture Medby, Medby - Hans Edgar Furfjord, Forfjord - Asbjørn Gregersen, Strandland - Jon Olav Normann, Dragnes - Paul Iversen, Fornes - Dag-Ivar Lund, Åknes - Per Martin Pettersen, Stokkland - Kåre Paulsen, Nygård - Willi Jørgensen, Åknes - Jan-Halvard Haug, Strandland - Tomas Iversen, Medby - Georg Gabrielsen, Skjoldehamn - Harry Andreassen, Lovik og Ivar Liavik, Nygård. Bildet er utlånt av Kjellrun Mikalsen Evensen, som også har besørget identifiseringen. (Klikk på bildet for større utgave.)

 

Konfirmanter fra Medby 1964

Fra venstre: Gøril Medby, Torfinn Nilssen, Einar Karlsen, Ole Jørgensen og Rigmor Iversen. Foto utlånt fra Elbjørg Rørnes. (Klikk for større bilde).

 

 

Konfirmanter Bjørnskinn kirke 11.juli 1965

Gruppe 1, slavisk fra venstre: Sokneprest Marcus Urdal, Alf Martin Pettersen, Usikker, Arne Helge Jakobsen, Usikker, Usikker, Ellen Johansen,  Usikker,  Anne Britt Endresen, Torill Iversen (bak), Bente Pettersen, Unn Drage (helt forrest), Inger Marie Skjolde, Bjørnar Evjen (bak), Kirsten Voll (helt foran), Bjørnar Tollefsen, Sigve Hansen (bak), Britt Vik (helt foran), Odd Børre Berntsen, Usikker, Sissel Skjelstad (foran),  Usikker, Britt Karen Jakobsen (helt foran) og Fritz Rikardsen. Gruppe 2, slavisk fra venstre: Kristine Karlsen, Marit Kronlund (bak), Janne Jørgensen, Birgit Holmvik, Usikker , Kjellaug   ?, Usikker , Janne Iversen, Stein Arntsen, Britt Sannes, Kurt Kind, Liss Mari Johansen, Svanhild Nilsen, Marit Olsen,  Usikker og Gunn Edel Fredriksen. Gruppe 3, slavisk fra venstre: Torfinn Bø, Usikker,  Usikker, Kåre Pedersen, Sigmund Liavik?, Reidar Johansen, Usikker , Usikker , Lars Børre Nilsen, Usikker, Per Kjartan Nordheim, Usikker og Per Trygve Kongsnes. Foto utlånt fra Marit Kronlund Granå. (Klikk for større bilde). En del navn mangler. Send opplysninger hit!

 

Oppstillingen på bildet er såpass uryddig at det har vært nødvendig med grupperinger, se bildet nedenfor.

 

Konfirmanter Bjørnskinn kirke 11.juli 1965

Gruppe 1, slavisk fra venstre: Sokneprest Marcus Urdal, Alf Martin Pettersen, Usikker, Arne Helge Jakobsen, Usikker, Usikker, Ellen Johansen,  Usikker,  Anne Britt Endresen, Torill Iversen (bak), Bente Pettersen, Unn Drage (helt forrest), Inger Marie Skjolde, Bjørnar Evjen (bak), Kirsten Voll (helt foran), Bjørnar Tollefsen, Sigve Hansen (bak), Britt Vik (helt foran), Odd Børre Berntsen, Usikker, Sissel Skjelstad (foran),  Usikker, Britt Karen Jakobsen (helt foran) og Fritz Rikardsen. Gruppe 2, slavisk fra venstre: Kristine Karlsen, Marit Kronlund (bak), Janne Jørgensen, Birgit Holmvik, Usikker , Kjellaug   ?, Usikker , Janne Iversen, Stein Arntsen, Britt Sannes, Kurt Kind, Liss Mari Johansen, Svanhild Nilsen, Marit Olsen,  Usikker og Gunn Edel Fredriksen. Gruppe 3, slavisk fra venstre: Torfinn Bø, Usikker,  Usikker, Kåre Pedersen, Sigmund Liavik?, Reidar Johansen, Usikker , Usikker , Lars Børre Nilsen, Usikker, Per Kjartan Nordheim, Usikker og Per Trygve Kongsnes. Foto utlånt fra Marit Kronlund Granå. (Klikk for større bilde). En del navn mangler. Send opplysninger hit!

 

Konfirmanter i Bjørnskinn kirke i 1967

Jenter, fremste rekke f. v.: Lillian Knudsen, Solfrid Barosen, Benny Eilertsen, Berit Kristiansen, Gunn Skjelstad, Kitty Andreassen, Audhild Hansen og Tove Pedersen. Jenter, andre rekke f. v.: Oddny Pedersen, Sissel Bowitz (litt bak), May Lise Olsen, Jenny Ann Hammerø, Ann Mari Johansen, Margareth Nilsen, Unni Hansen, May Søreng (litt foran, delvis skjult), Britt Larsen og Hillgunn Restad (litt bak). Jenter, tredje rekke f. v.: Sylvi Nikolaisen, Gøril Haugen, Sigrun Hansen, Solbjørg Amundsen, Bjørg Nisja, Haldis Hansen, Anita Novik, Gerd Nilsen og Mette Nikolaisen. Gutter, helt bakerste rekke f. v.: Harald Richardsen, Eilif Nordeng, Geir Albertsen, Torbjørn Benjaminsen, Jan Egil Hansen og Wilfred Pedersen. Resten av guttene, slavisk f. v.: Geir Arne Lockert, Ole Charles Nordheim, Kurt Johansen (foran), Sigurd Hansen (bak), Geir Søreng, Terje Vollan (foran), Arnold Olsen (bak), Gotfred Karoliussen, Viggo Lidahl (foran), Norvald Karoliussen (bak Viggo), Jan Erik Søreng, Knut Karoliussen, Kurt Karlsen (foran) og Willy Richardsen (bak).  Og presten het Marcus Urdal. Bildet er utlånt av Terje Vollan. (Klikk på bildet for større utgave.)

 

 

Konfirmanter Bjørnskinn kirke 1969

Første rekke f.v.: Berit Pedersen, Irene Eilertsen, Marcus Urdal (prest), Mariann Torsteinsen og Janne Nikolaisen. Andre rekke f.v.: Rigmor Aronsen, May Hamansen, May Nikolaisen, Anne May Larsen, Britt Lill Torsteinsen, Ann J. Kinn, Eva Nilsen, Tove Hammerø, Torgunn Larsen og Svein Hansen. Tredje rekke f.v.: Jan Gunnar Sørbø, Kjetil Hansen, Thorvald Benjaminsen, Roar Olsen, Olav Skoglund, Geir Bowitz, Odd ?, Magne Karlsen, Roger Nilsen, Helge Hansen, Geir Inge Jakobsen. Fjerde rekke f. v.: Oddmund Sørensen, Wiggo Storhaug, Harald Kristoffersen, Idar Nystad, Hans Norbakk, Jan Egil Sannes, Frank Berntsen, Kyrre Kinn, Tore Hansen, Brynjar Bø, Dagfinn Andreassen, Eirik Haugen. Bildet er utlånt av May Hamansen Moen, som også har besørget identifiseringen, sammen med Harald Kristoffersen. (Klikk på bildet for større utgave.)

Se også: Bjørnskinn krets

 

 

Andenes kirke, Andenes

Langkirke bygd i 1876 i tre med 400 plasser. Restaurert 1966.
Kirken har avgitt sitt rike middelalderutstyr til Tromsø museum. Tilbake er et krusifiks fra senmiddelalderen, og enkelte andre ting.

Andenes kirke. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

 

 

 

 

Historikk:

Den gamle kirken på Andenes var, i likhet med den nye, en langkirke. Den sto på den gamle kirkegården og ble bygd i 1734.

Andenes nye kirke  ble vigslet 30.juni 1876 av biskop Hvoslef. Kirken var ikke bygd på "klippegrunn" og seig over til den ene siden, slik at den måtte støttes av på nordsiden. Da denne kirken skulle bygges var det også tanker om å la den stå på den gamle plassen, på den gamle kirkegården. Et annet alternativ var på en bakke vest ved Markveien. Det ble imidlertid aldri noen stor strid rundt disse alternativene.

Andenes kirke, sett fra den gamle delen av kirkegården. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

 

 

 

 

Fornes kapell, Fornes

Langkirke bygd i 1965 i tre med 120 plasser.

Fornes kapell. Foto: Idar Nilssen. (Klikk for større bilde).

 

Historikk:

Tanken på en egen "statskirke" på Innlandet hadde levd en tid før man i 1937 stiftet "Innlandet Misjonsforening", med hovedmålsetting å få reist et bygg til formålet. Etter hvert ble foreningen omtalt som "Kapellforeningen". Denne står som formell eier av bygningen.

 

Kapellforeninga – Fornes kapell – litt ut på 1980-tallet. Fra v. stående: Marie Arntsen (bosatt i Øksnes), Ambjørg Solstad, Alise Nilsen, Margareth Jørgensen, Hildur Hansen, Jorunn Skoglund, Svanhild Olsen, Turid Stranden, Inga Nilsen, Borgny Pettersen, Ragnhild Karlsen (fra Buksnes), Signora Bakkejord, Andora Nisja og Birgith Furfjord. Sittende f.v.: Albertine Samuelsen (fra Buksnes), Ingeborg Pedersen, Leikny Andresen, Konny Westvig, Solveig Haugen fra Buksnes og Anny Åsen. Foto utlånt av Anny Åsen.

Det var litt tendenser til lokaliseringsdebatt også her. Det er vel rimelig å anta at folk lenger sør i bygdene ønsket kirken litt nærmere. Samtidig lå nok striden rundt lokaliseringen av Medby nye skole i bakhodet hos folk. Ove Nilsen på Medby ga tidlig bort tomt til formålet nordst på Medby. Man samlet seg derimot om en lokalitet på Rabakkan på Fornes, og byggearbeidene kom i gang i 1964. Innvielsen fant sted i august 1965.

Medby krets

 

Tilbake til startsiden Kirke i garnison : Kapell i  Skarsteinsdalen: Nedlagt!!

 

 
 

Oversikt over kirkegårdene i Andøy  Klikk på navnet hvis du vil vite mer.

 

  Nedlagte I bruk til
Andenes, fra middelalderen rundt 1893 - trolig fra 1300-tallet (Med liste over gravlagte.)
Dverberg gamle rundt 1897 - trolig fra før 1537  (Med liste over gravlagte.)
Bjørnskinn gamle rundt 1913 - trolig fra før 1720  (Med liste over gravlagte.)
Skogvoll gamle rundt 1935 - trolig fra rundt 1850 (Med liste over gravlagte.)
Kvalshausen, Fornes rundt 1905 - fra rundt 1872   (Med liste over gravlagte.)
  Nyere Tatt i bruk
Andenes gamle del 1886
Andenes     1965
Bleik gamle  1908
Bleik nye  1950
Breivik  1965
Skogvoll 1925
Stave 1924 - vigslet i 1925
Nordmela  1920 - vigslet i 1922
Dverberg 1897
Ånes (Fjellkirkegård) 1947
Åse  1925
Bjørnskinn 1913 - vigslet i 1914
Bø/Nøss 1953 - vigslet i 1953
Haugen (Åknes) 1873
Skjolde (Brumbørra) 1903
Øygård  1951 - vigslet i 1952
 

Fornes 

1905
Det kommer fyldigere omtale av den enkelte kirkegård så snart nødvendige data er tilgjengelig.
Tilbake til startsiden
Oversikt over/omtale av prestene i Andenes og Dverberg før 1938.

Denne omtalen er laget av sogneprest og senere ordfører Egil Sæbø.

 
 

Med reformasjonen vart det ei nyskaping av det kyrkjelege og kristelege liv i landet vårt. Somme stader tok dette arbeidet til straks i reformasjonsåret 1537, men andre stader gikk det seinare, for det var mange vanskar å vinne over. Ein av dei verste var at her var ikkje folk som kunde ta op arbeidet. Serleg var det ille i Nidaros bispedøme, og heile Hålogaland høyrde den gongen til Nidaros. Det gjekk mest 10 år før dette bispedøme fekk sin bisp som kunde ta seg av arbeidet, og det gjekk ofte mange, mange år før dei ymse prestegjeld fekk seg prestar.

Andøya måtte vente lenge før det kom nokon prest hit. Den første lutherske presten kom hit omkr. 1670, altso meir enn 130 år etter reformasjonen i namnet var innført i landet.

Korleis dei kyrkjelege forhold var i den katolske tida veit ein ikkje visst. At det var ei kyrkje på Andenes er sikkert. Truleg var det ei på Stave, og rimelegvis ei i Bjørnskinn sokn, kanskje på Risøya.

Den gamle kyrkja på Andenes eigde mykje kunst av høg verd. Det meste av dette er no på museet i Tromsø. Berre ein Kristusfigur og eit maleri er enno i kyrkja på Andenes. At det har vore so mykje kunstskatter i Andenes kyrkja, skulde tyde på at der har vore både materiell og åndeleg rikdom fra gamal tid av.

Verd å leggje merke til er og det at den første lutherske bisp i Nidaros bispedøme var fra Andenes. Han heitte Torbjørn Olavson Bratt, men kalle seg i studietida for „Andenus". Av lågadeleg ætt skulde han vere, og han stod høgt i gunst hjå den siste erkebispen i Trond­heim, Då presteskapet i Trondheim hadde peika ut Bratt til luthersk bisp, vilde ikkje kongen godkjenne han, men sende han til Tyskland for å studere hjå Luther. Soleis vart Bratt den første nordmann som studerte under Luthers lærestol. Då han skulde reise heim frå Tyskland skreiv Luther til kongen Kristian den tredje i brev av 14. april 1545 m. a.: "Magister Torbertus som ei tid har vore min bordfelle og kostgjengar kjem no heim til Dykkar Majestet. Han er ein fin lærd mann. Eg vonar Gud vil skaffe mykje godt og mykje frukt ved han. Dette ynskjer eg og av hjarta, og ber eg om". I den korte tid han var bisp synte han at Luthers syn var rett. Han døde i 1548.

Den kyrjelege inndeling her i prestegjeldet vart etter reformasjonen slik at Dverberg vart hovudsokn, og soknepresten budde der. Bjørnskinn vart anneks, og Andenes kapellani med ein residerande kapellan. Skaretein og Fiskenes høyrde til Dverberg til 1/9 1866. Då prestegården på Dverberg brende ned i 1787 strauk alle ministerialbøker og andre ting av verdi for ettertida med, so det er vanskeleg å gjere seg op nokor sikker meining om forholda her før den tid. Men sikkert veit me at det resid. kapellani i Andenes i 1771 gjekk over til å bli sokneprestembete. I 1808 vart Andenes lagt til Dverberg som anneks, og slik har det vore sidan.

I tida frå ca. 1670 til no har desse vore prestar her i prestegjeldet.

I ANDENES:

1. Peder Jensen Helsingør, dansk av fødsel. Vart forflytt til Vågan ein gong før 1672 (1658?: red.anm). Avstod seinare kallet og døde i Helsingør i Danmark 1787 (skal vel være 1678 ?: red.anm.).

2. Mons Olsen var prest i Andenes på den tid Nils Jørgensen var i Dverberg, omkr. 1670-72.

3. Anders Nymann. Om han veit ein ingen ting meir enn at han har vore prest på Andenes, og at han døde der i 1696 (trolig i 1694: red.anm.).

4. Daniel Klingenberg vart ordinert til prest på Andenes i 1696, og var same året forflytt til Ingøy i Finnmark.

5. Klaus Fion, prest i Andenes frå 1696 til 1708. (?)

6. Jens Danielsen Hveding, 1708-15. Han var fødd i Ibestad 1680. Presteson. Vart i 1715 sokneprest i Dverberg. Seinare prest i Rødenes og Leksviken. Døde 1749. - Gift med dotter til sokneprest Brøndlund i Dverberg.

7. Anders? Olsen, 1716-19. Kom hit frå Brønnø. Døde truleg på Andenes 1719. (Skal trolig være Daniel Olsen: red.anm.)

8. Anders Finche. 1720-23. (?). (Trolig Anders Olsen Finche: red. anm.)

9. Svend Larsen Rist, 1723-34. Kom hit frå Tromsø. Vart usamd med prost Hveding, og fekk avskjed på grunn av drukkenskap. Var utan arbeid ei tid, og døde seinare i stor fatigdom.

10. Melchior Meldahl, 1736-38. Reiste herfrå til Borge. Han var sønn av Sten Meldahl, som var sogneprest i Oppdal. Melchior hadde 11 barn, hvorav sønnen Sten, som ble sogneprest i Snåsa.

11. Christian Flye, 1741-43. Var før „informator" hjå soknepresten på Røros. Seinare prest i Værøy, Vega, Øksnes og Vågan. Der døde han 1780. Skreiv „Beskrivelse over Øksnes".

12. Svend Selboe, 1744-46. Dansk av fødsel. Han ble i 1746 sogneprest i i Flakstad, men ble samme år forflyttet til Kregome på Sjælland, der han døde. Han etterlot seg en datter.

13. Augustinus Buskmann, 1748-52. Født 1720 i Kvikne. Sønn av Johan Buskmann, pastor i Kvikne. Kom i den tid han var på Andenes i opposisjon til den myndige skipper Augustinus Rasch. Søkte seg derfor til Loppa. Deretter sokneprest i Nesna i 1755, i 1765 prost i Helgelands prosti. I 1776 sogneprest i Frosta. I Frosta døde han 1793. Han var gift to ganger, først med enken etter Melchior Meldahl, deretter med enken etter fogd Rask, Anna Rask.

14. Rafael Leth, 1752-56. Fødd 1723 i Ytterøy. Presteson. Vart avsett på grunn av drukkenskap i 1756. Døde i Trondheim.

15. Danquart Paasche Raanes, 1757-66. Fødd 1729 i Trondheim. Presteson. Også han måtte utestå mykje av skipper Rasch. Forlet embetet 1766 og reiste til Kjøpenhamn. I 1770 sokneprest til Skjerstad, og døde der same året. Han var gift med Gunhild Marie Dreyer, datter av prost Dreyer i Hadsel.

16. Eilert Hagerup Kaurin, 1771-76. Fødd på Dverberg 1745, Presteson. Han var den første sokneprest i Andenes (trolig feil: red.anm.). Seinare prest i Karlsøy. Der døde han 1812.

17. Henrik Lind, 1776-85. Fødd i Trondheim 1736. Faren var skreddarmester. I 1768 personellkapellan til Nesset. Fekk avskjed 1785 med ein liten pensjon av misjonskassen. Budde ei tid på Bleik. Døde enten der, eller som omreisande „skoleholder" i Hadsel.

18. Lauritz Ågård Meyer, 1787-92. Fødd i Bolsøy 1761. Presteson. I 1791 sokneprest i Vefsen der han døde i 1822.

19. Hans Fredrik Allan, 1792-1802. Fødd i Molde 1762. Faren var kjøpmann. Seinare Sokneprest i Ofoten. Avskjed 1844. Pensjon. Døde 1847 i Molde.

20. Jacob Thode Krog, 1802-08. Fødd i Verdalen 1768. Sønn av Jacob Hersleb Krog, sogneprest i Verdal. Personellkapellan hjå faren før han kom til Andenes. Seinare sokneprest i Holtålen. Døde der 1823. Han var siste presten i Andenes.

21. Sigurd Laland, 1956 - 1958.

22. Asbjørn Svartvasmo,  1959 - 1967.

23. Leiv Møen, 1967 - 1973.

24. Jens Ivar Aasen, 1973 - 1980.

25. Ove Kjelling, 1980 - 1986.

26. Gøran Bremnes, 1986 - 1994. Født på Andenes.

27. Gunn Kongsvik, 1994 - 1998.

28. Helge Haga, 1999 - 2000.

29. Erik Leo Mørtsell  2000 -

(Det er knyttet usikkerhet til hvem som var første sogneprest i Andenes, det kan være både nr. 1 og nr. 2 i listen ovenfor :red.anm.)

 

 

I DVERBERG: Se egen oversikt over prestene i Dverberg   (Klikk på lenken til venstre).

 

 

At fleire av dei første prestane var danskar er berre rimeleg, for det gjekk smått med å få utdanne norske prestar. Kongen synte heller lite interesse for den norske kyrkja.

Medan dei fleste prestar i Dverberg vart verande i embetet lenge - fleire var der til sin død , skifte det ofte på Andenes. Dette kan sjølvsagt ha fleire grunnar, men ein av grunnane er visseleg at dei økonomiske forhold var so dårleg for prestane på Andenes, at dei kunde vanskeleg skaffe seg livemåte. Om dette fortel Petter Dass:

“Jeg ved enm person so vel did blev hensendt at skulle der bruge sit mæle. En klædning han havde, han reiste did hen om år eller tyende, da kom han igjen og eied ei sko til sin hæle.

tom kom han til stedet, tom drog han og væk, tom fantes hans skrine, tom fantes hans sæk, han førte to fødder tilbage, men tæerne frem gjenem hoserve stod, hans kjole var bremened med bod over bod, så ud som den plukkede krave.”

Kva for ein prest dette er skrive om, veit ein ikkje sikkert, men det er truleg om Anders Nymann. Dette, at det knapt var levelege vilkår for prestane, gjorde vel sitt til at det ofte var dårlege prestar som kom til Andenes. I åra 1723-85 var soleis 3 av prestane avsett på grunn av „forargerlig levnet" eller liknande. Men at der og var dugande prestar er sjølvsagt. Ein kan t. d. nemne Hveding, Buskmann, Allan og Krog.

I Dverberg var det mange svært dugande prestar. Både Brøndlund, Hveding, Bang og Helm var prostar i Lofoten og Vesterålen prosti. Om Brøndlund veit ein elles at „hans rykte det står med de beste." (Petter Dass).

Dei kristelege og moralske forhold synes i denne tid å ha vore meir stabile i Dverberg (med Bjørnskinn) enn i Andenes. Ein kan her t. d. nemne at då det var visitas i 1734 vart medhjelperane Hans Madsen og Anders Gabrielsen spurde om det var sant at „der i Andenes siden denne kapellan blev der mot hans vilje indsat, er bleven sadant uskikkeligt væsen at det snart må kaldes Sodoma." Og dette måtte de tilstå „sandt at være". I 1792 vart derimot tilstandet slik at det gav „håb om salige frugter", og i 1801 gav „menighedens ungdom merkelige vidnesbyrd" om prestens „flit for christelig oplysning". Då biskop Krog i 1807 var på visitas i Andenes, skriv han at han fann „ungdommens oplysning således at man deraf kunde erkiende lærerens omhyggelige flid for samme. Guds nåde fremdeles give sitt ords kundskab og virkning lykkelig fremgang i denne menighed. "

Ved biskop Hagerups visitas i Dverberg 1734 heiter det at „almuen, såvel de gamle som unge var på bedste måde underviste", og „her var god fornøielse i kirken". Slik synes det å ha vore seinare og.

I det heile kan ein om dette tidsrummet segje at vyrdnaden for kyrkja og for Guds ord var stor.

Folketalet i Dverberg prestegjeld som var 460 i 1665 var i 1801 auka til 1084.

 

Tilbake til startsiden