 |
|
| Aktuelt fra distriktet |
Vesterbryn og "Arresten" på Andenes. Foto: Idar Nilssen.
Andenes i utvikling over en 100 års tid
|
| Tilbake til startsiden. | Denne artikkelen ble laget i 1982 av lærerekteparet Magnhild og Leif Martin Andreassen fra Andenes. Det inngår i en prosjektoppgave under tittelen "Andenes i utvikling over en 100 års tid", ment til bruk i lokalhistorieundervisningen i grunnskolen. |
|
Se også: Andenes krets Galleri fra Andenes i eldre tid Sivert With - Vågemot | Oscar Østvig - Historie fra Andenes | Alf E. Hansen - Historia om Andenes havn | Ainnes-sangen | Andenes, nesset uti havet | Hans Jørgen Svartvasmo - Noen minner fra 1960-årene på Andenes | Andenes kirke | Baptistkirken | Andenes gamle skole | Andenes, fra middelalderen (kirkegård) | Andenes (kirkegård) | Andenes gamle del (kirkegård) | Arresten - Andenes | Vesterbryn - Andenes | Overgårdbrygga - Andenes | Fjærland - Andenes | Garmo - Andenes | Gamle posthuset - Andenes | Elim - Andenes | Losjen - Andenes | Fyrvokterboligen - Andenes | Hussamlingen "Veita" på Andenes | Kiilgården - Andenes | Minnebautaen på Andenes fra siste krig | Minnebauta over Helmer Hanssen på Andenes | Minnebauta på Andenes over dikteren Hans Lind | Bautaen på Vær-bakkan på Andenes "Storskaden" nord av Andenes i 1821 Jonas Cornelius Falch Andenes – trekk fra historien |
|
| Andenes havn |
“På en odde langt ute i nordishavet, med fiskerikt hav til tre sider, med tettbygd skjærgård i krans om odden, ligger Andenes... Intet lyer eller tar av for vind...” Slik skildrer G.S. i "Mea" Andenes i 1920.
|
|
Andenes er "hovedstaden" på Andøya og ligger helt ute på nordspissen av øya. Det opprinrelige navnet på Andøya, mente en var Omd. (Dette er senere fraveket og Omd regnes som benevnelse på et stort havområde der Andøya inngår som en del. Red.anm.) Første gang navnet er nevnt, er i Olav Trygvasons saga og det var omkring år 1000. Senere i historien blir øya omtalt som Andarøy og Andenes som Andarnes. Se Qmð og det nordligste Hálogaland Men Andenes har vært bebodd lenge før historisk tid: En kan nok regne med at så lenge folk har kunnet ferdes på havet, har det bodd folk her ute. Nyere funn på Toften kan fortelle oss om den eldste bosettingen i N-Norge som en kjenner til. Sagnet forteller at de første vikingene dro ut i fra Andenes på tokt. Hvorfor slo folk seg ned her ytterst ute på odden? Grunnen må vel være gode fangstforhold, kort vei til fiskefeltene og fisk hele året. I dag er hele nesset og helt opp til Toften bebygd. Men på 1500-tallet må en anta at det bare var hus på "Værbakken" - (Sjøgata) - og at det lå en del gårder spredt lenger oppe. En har òg funnet tomter ved Merkeselva. Sjøgata eller "Værbakken" er en eneste stor komposthaug, som er blitt til av fiskeslog, møkk fra båsen, ødelagt redskap og garn og mye annet - altså en søppelhaug. I hustomtene er det funnet rester av bein, redskap, små salvekrukker, skje av bein, bjørneklør - ja, til og med kranie av menneske. Da kooperativet ble bygd i 1966, fant en en hustuft 4-5 m ned i haugen.
Det eldste fotografiet en kjenner til fra Andenes er fra 1889. Det er tatt i retning østover fra fyret. (Klikk på bildet for forstørrelse).
Hva levde folk av? Det sier seg selv at folk levde av fiske og som attåtnæring hadde de gjerne husdyr. Livet i fiskeværet var strevsomt. Fisken ble tørket på berg og var i tidligere tider et vanlig betalingsmiddel når skatt, avgifter og varer skulle betales. Det var nært til fiskefeltene og hele året var det fisk av et eller annet slag - torsk, hyse, sei, uer, kveite, flyndre, skate, laks - og i Hollendertida - hval.
Andenes len På 1500-tallet forteller historien om gode tider på Andøya. Andenes og Dverberg hadde de fleste skatteytere i Vesterålen - de skattet til Bergenhus len. I 1563 kom det fem full-lastede jekter til Bergen med fisk, og det var så visst ikke noen småbåter akkurat. De kunne laste tre ganger så mye som Helgelandsjektene. Nordover fraktet skipene for det meste korn og i tillegg tauvarer, brennevin, seilduk, pyntegjenstander osv. Andenes var len under Bergenhus og hadde rådmann fra Bergen.
Hollendertida På 1600-tallet begynte hollenderne hvalfangst ved Svalbard og opprettet hvalstasjoner på norskekysten - en av dem var på Andenes. På Toften kan vi se en ryggvirvel fra blåhval som forteller litt om størrelsen på dyrene de fanget. Det var en rik tid for stedet. Folk kunne unne seg litt luksus. I hustomtene nede i "Værret" - på gårdshaugen - har en funnet små leirkrukker og krittpiper som stammer fra den tiden.
Nedgangstider Men så begynte nedgangstidene for Andenes som i så mange andre fiskevær omkring år.1700. En uoffisiell folketelling forteller oss at det var 120 menn og gutter i år 1701. Kvinner og jenter var ikke medregnet, men en må vel anta at folketallet var bortimot 250 til sammen. Hundre år seinere - i 1801 - var det 116 innbyggere til sammen - under halvparten. Og i 1835 var det bare 51. Den store nedgangen på disse få årene skyldes nok et forlis der 30 fiskere omkom på havet. Mange av de etterlatte så seg nok nødt til å flytte. I 1845 var det bare 48 innbyggere.
Andenes vokser Men så begynte stedet å vokse igjen - jevnt og sikkert. I 1875 var det 218 innbyggere - og vel tyve år seinere, da Andenes Sparebank ble bygd, var tallet kommet opp i 700. Det var stor innvandring til stedet. Kommunikasjonene både til lands og til vanns ble bedre, havneforholdene ble også bedre da moloen kom, og stedet hadde en livlig handel med Russland, pormor-handelen. Rikt sildefiske fra 1861 og utover skapte også fremgang på Andøya og førte til at det ble opprettet mange sildesalterier. I år 1900 var folketallet kommet opp i 800.
Pomorhandelen Fiskeoppkjøpere fra kysten av Kvitehavet, som hver sommer lå med fartøyene sine i Finnmark, ble kalt pomorere. En del av disse fartøyene kom også til Troms fylke og i Nordland var Andenes en av de få havnene som hadde anløp av russiske handelsfartøy. Pomorhandelen begynte på 1800-tallet og etter at den første moloen ble bygd, økte handelen. Da den russiske revolusjon kom i 1917, var det jamt slutt. Bare en og annen skute kunne komme og den siste russiske gostorg-båt anløp havnen i 1930. Andenes blomstret opp under pomorhandelen. Det kunne være opp i 20 russeskuter på havnen samtidig med mannskap på flere hundre. Og de russiske mannskapene "befal" var populære, særlig hos barna. Det kunne da vanke både bongbong og russenøtter. På Andenes gamle kirkegård - nede i Sjøgata - Falcksgate - skal det være tre russiske graver. På Andenes nye kirkegård, ved Ungdomsskolen - er det ei grav som antakelig er fra den tida.
Båter og motorer Men det var vel ikke bare pomorhandelen som gjorde at stedet vokste så raskt. Fiskeflåten ble bedre. Tidligere hadde de nordlandsbåten med råseil - det var fembøringer og ottringer. Disse båtene var gode sjøbåter, men de var uten dekk. I 1896 kom den første sne-seilbåt, først uten dekk, og så med dekk. I 1905 kom den første motorbåten til Andenes og dermed kan en si at motoren gjorde inntog i fiskeflåten. Til en fiskeriutstilling i Harstad i 1911, tøffet det ikke mindre enn 50 motorbåter fra Andenes og Bleik. Daniel Nøis bygde i 1907-1908 en skøytetype som var spesielt beregnet på Andenes.
Havets ofre Men havet har ikke bare gitt gleder i årenes løp. Det har også krevd ofre og Andenes er av de fiskevær som har vært hardest rammet. Hvis vi går ned i "Værret", vil vi se en støtte der til minne om fiskere som er omkommet på havet. Støtta ble reist på 100-årsdagen for en katastrofe som rammet stedet i 1821 - den 6. februar - 30 fiskere omkom. Og i årene som fulgte krevde havet flere ofre. Det siste store forliset var i mars 1938. Da gikk 8 menneskeliv tapt. Far og fire sønner var blant disse som aldri kom igjen. Igjen satt seks enker og atten farløse.
Stormfloder I dagboka til Martinius Hegl. Andreassen kan vi lese om tre store stormflodår. Det første høsten 1879 - så i januar 1880 og i februar i 1881 kom det verste, 16 store båter, fembøringer, med bruk som lå på havnen, gikk tapt. Både hus, kaier og dyrka mark ble feid på havet.
Andre katastrofer Andenes har ikke bare vært rammet av ulykker på sjøen. Den 10. oktober 1885 begynte det å brenne i Sjøgata. Husene sto tett og noen effektiv brannvern fantes ikke. 26 bygninger strøk med og 5 mennesker omkom. Under 2. verdenskrig i 1943, var det en ny storbrann i Sjøgata - 24 hus brant ned. Men det skulle ikke bli den siste storbrannen.
Litt av Sjøgata i 1927. (Klikk for større bilde).
Bare seks år etter - i 1949 - "gol den røde hane" igjen i Sjøgata og denne gang var det 15 hus som ble lagt i aske - 2 menneskeliv gikk tapt. I de siste 10-15 årene er nesten hele den gamle bebyggelse i havneområdet rasert av brann - den ene brannen ble avløst av den andre. Det er ikke mye igjen som kan fortelle oss hvordan det var på Andenes i gamle dager. Nye moderne hus, forretninger og fiskebruk er bygd opp etter brannene.
Hamnekrav Det var nok nært til fiskefeltene fra Andenes, men hamneforholdene var vanskelige. I 1856 ble Andenes fyrtårn påbegynt og i 1859 sto det ferdig. Det var til uvurderlig hjelp for fiskerne. Men Andenes trengte skikkelig hamn og i 1874 ble det reist krav om molo. Den opprinnelige meningen var at moloen skulle bygges i Vikanbukta, men senere ble planene forandret. Den første moloen som ligger ved fyret, ble påbegynt i 1895. De store steinene ble hentet fra Flambergodden nær fyret, fra Trollhaugen (ved Kjerringnesset) og ytre Steinavær ute i Andfjorden. Steinen ble fraktet i godvær fra Andfjorden og steinen som ble brukt fra land, fraktet de med hest og med lokomotiv. En kan ennå se svillene etter jernbaneskinnene nede ved fyret. Det må ha vært et fryktelig slit.
I 1905 var moloen ferdig. “Rausamoloen”, som den ble kalt, kostet over 650 tusen kroner og var 448 m lang.
Moloen tar av for uværet, men det hender at sjøen slår over som på dette bildet. (Klikk for på bildet for forstørrelse).
Men det var også andre tiltak som forbedret hamna. I 1892 ble det bevilget 31 tusen til kanal fra Vikanbukta til hamna. Hensikten var at båter fra Vikanbukta, Haugnes, Fiskenes og gårdene innover skulle slippe å seile rundt Nakkespiren. Senere ble det bygd bru over kanalen til Nakken. Oppmudringen av Risøyrenna i 1875 var også verdifullt for Andenes. En av grunnene til denne forbedringen var det rike sildefisket i Vesterålen.
Kommunikasjoner Hurtigruteforbindelsen langs kysten ble åpnet i 1893 og i den forbindelse opprettet Tromsø amts d/s og Vesteraalen d/s postruter ut til Andenes - Richard With som kalles "hurtigrutens far" - hadde sitt hjemsted på Andenes. Faren var fyrvokter her. Men stedet fikk også andre forbindelser med utenverden. I 1898 ble det bygd telegraflinje til Risøyhamn og samme år fikk Andenes telegrafstasjon. Telegraflinja til Bleik ble bygd i 1902. Andøy er et av de første stedene i Nord-Norge som fikk veier. I 1910 var veien til Risøyhamn ferdig og i 1918 kunne en bruke veien til Bleik. Tidligere var det vanlig å bruke båt eller gå langs fjæra til Risøyhamn. Til Bleik måtte en gå over et skar i Bleikskleiva og det var ikke alltid så enkelt. Det ble bygd et leider oppetter fjellet så en hadde noe å holde seg fast i. I 1913 kom den første bilen til øya. Det var vel antakelig den første bilen nord for Trondheim. Ulrik Dahle, Dverberg, var den stolte eieren. Han bygde en sykkelfabrikk på Dverberg omkring århundreskiftet. Fabrikkbygget står ennå - en kan se den fra veien.
|
|
|
Kulturliv
Kirken (Statskirken) I Olav Trygvasons saga, kap. 79, skriver Snorre: "Kongen siglde då alt nord til Omd og der gav alt folket seg under kristendommen". Dette var omkring år 1000. Den katolske kirke fikk tidlig feste på Andøya og fra slutten av 1500-tallet og til nå har det ikke vært mindre enn fem kirker på Andenes. De fire første sto ved den gamle kirkegården som nå er blitt park, vis a vis Frelsesarmeen. Da den nåværende kirken ble bygd i 1876, ble det gamle kirkeinventaret sendt til Tromsø museum hvor det befinner seg fremdeles. Her finner en mye fin kirkekunst - et vakkert alterskap, helgenbilde, veggteppe, kordør etc. Krusifikset, Kristusfiguren, som står fremme ved alteret i Andenes nye kirke, er fra-1400-tallet. Likeså finner vi et portrett fra 1600-tallet bakerst i kirken. Etter at den siste sognepresten forlot Andenes i 1808, hadde det ikke vært prest her før i 1952. I 148 år har Andenes vært under Dverberg prestekontor. Men i 1967 ble sogneprestembetet igjen opprettet og Andenes ble eget prestegjeld. Et lysende navn i kirkens historie er knyttet til Andenes. Biskop Bratt vokste opp på Haugnes og Andenes - og på midten av 1500-tallet, etter reformasjonen, ble han utnevnt til biskop for Nidaros som også omfattet Nord-Norge. Andenes har sørget for å holde dette minnet levende ved å gi hans navn til en gate på stedet: “Biskop Bratts gate”. |
|
| Frelsesarmeen Frelsesarmeen begynte sin virksomhet på Andenes omkring 1890 og har gjort mye for å aktivisere både barn og unge.
Baptistmenigheten Baptistmenigheten ble stiftet i 1884. Første kirkehuset - Elim - ble bygd like etter stiftelsen. Nå er det blikkenslagerverksted i huset. Den nye kirka var ferdig i 1970. Hver søndag er det gudstjeneste og ellers er kirka i bruk hver dag til møter og andre aktiviteter både for gamle og unge. Menighetens leder kalles forstander eller pastor.
Skolen I "Beretningen om Dverberg herredsstyrelse" kan vi lese at 2. november 1845 ble det bevilget penger til oppførelse av klokkerbolig og skolehus på Andenes, og i 1849 sto skolen ferdig. Tidligere var det holdt skole i en gammel prestestue som var forært av kjøpmann Falk i 1819. Den første skoleloven kom i 1739. Barna skulle ha opplæring i kristendom, lesing, skriving og regning. Men det var vanskelig å få gjennomført loven. I 1870-årene ble det bygd en ny skole. Men stedet ble større og kravet om nytt skolehus meldte seg. I 1898 sto den nye skolen ferdig. Denne skolen ble brukt helt til skolen "Gammelskolen" ble bygd i 1937. De to siste skolene ble bygd i 1960 - ungdomsskolen - og i 1967 "Grønnskolen". Det har også vært planlagt og tegnet en skole for Merke-Toften området, som foreløpig er "lagt på is".
Andenes i rask utvikling Fra århundreskiftet har Andenes vært i rask utvikling. For vel 100 år siden var det 14 hus på stedet og ca. 220 innbyggere - i dag er hele neset og til og med Toften bebygd, og innbyggertallet er kommet opp i 4000. Det er særlig i årene etter at Flyplassen ble bygd at stedet har hatt en rivende utvikling. Med flyplassutbyggingen fulgte også store forbedringer av havna - to moloer ble bygd og havna ble oppmudret. Går du ned i havna i dag, vil du finne så mange moloer at du kan begynne å lure på hva hensikten kan være med alle de moloene som går både på kryss og tvers. Ved Natokaia ligger redningsskøyta klar om noen båter skulle komme i vansker. Ved fryserikaiene ligger også store trålere og nye og store fiskeforedlingsindustrier er grodd opp. På havna kan du se store moderne fiskebåter med tipp topp moderne utstyr, og vender du blikket oppover mot Oksebåsen, vil du se Andøya Rakettskytefelt som ble påbegynt i 1964. Nå er det vei rundt hele øya og mesteparten av veiene har fått fast dekke - det er som å kjøre på autostrada. Det er bygd nye skoler og har du lyst til å gå videre på skole etter den 9-årige - slipper du å reise bort de første årene. Andøya videregående skole ligger på Andenes.
|
|
| Tilbake til Andøy | |
| Tilbake til startsiden. | Tilbake til oversikten Til toppen av siden. |
