Tilbake til startsiden

Mot Forfjorden fra Gavlsundet. Foto: Idar Nilssen.

Richard With

Se også historia om Andenes havn                     Mer om Risøyhamn og Risøyrenna              Bautaen i Risøyhamn

Tilbake til oversikten

Aktuelt fra distriktet

 

 

Richard With var født i Tromsø 18. september 1846. Han var sønn av Tromsø bys første skipperborger Sivert Regnor With. Allerede 8 måneder gammel reiste han med farens fartøy til Rotterdam.

 

 

Omtalen er hentet fra Vågemot miniforlag sin nettside, boka "Handelsstedet Risøyhamn" - Odd Solhaug, boka "Underveis" - Nanna With, nedtegnelser etter Judith Benjaminsen, Bygdebok for Andøy - gård og slekt del 1,  m. fl.

Etter at han hadde fått sin utdannelse ved «Tromsø lærde skole», gikk han til sjøs. Det var i seilskipenes tid han reiste, og livet ombord bød nok til dels på betydelig avveksling, men hadde nok også sine mindre behagelige sider for en ungdom med god skoleutdannelse. Hans første tur som styrmann bestod mannskapet av 11 mann, hvorav 1 tysker, 1 russer og 8 finner hvorav blott 3 kunne snakke noe svensk.

Richard With reiste noen år i utenriksfart før han bosatte seg som handelsmann i Risøyhamn i Vesterålen. I 1880 begynte With å arbeide for å få i stand et Vesterålens dampskipsselskap, og dets første skip «Vesterålen» ble innkjøpt i 1881. Dette fartøyet førte så With i noen år i vanlig fraktfart på kysten. Så begynte With arbeidet med opprettelsen av en hurtigrute mellom Trondheim – Tromsø –  Hammerfest.

Til tross for meget kritikk og motforestillinger fra flere hold om de vanskeligheter det var å holde en slik hurtigrute i gang om vinteren uten å få altfor store forlis og forsinkelser, fikk With Stortinget til å bevilge et statstilskudd til postbefordringen med hurtigruten. Og den 2. juli 1893 gikk «Vesterålen» sin første hurtigrutetur fra Trondheim. With førte hurtigruten omkring 1½ år, og beviste at det gikk an å holde skipet i rute praktisk talt hele året uten vesentlig forsinkelse, selv i det verste været. Han vites heller ikke å ha hatt et eneste uhell i denne tiden.

Gamle "Finnmarken", etter ukjent maleri. (Klikk for større bilde).

 

Så begynte With å arbeide for oppmudring av Risøysundet i Vesterålen. Også dette lyktes han å få igjennom ved hjelp av andre som også så behovet, selv om arbeidet tok nokså mange år før det kunne avsluttes. Det var kanskje Withs stolteste dag da han den 25. juni 1922 stod ved rattet ombord i hurtigruteskipet «Finmarken» med kongen ombord og i spissen for en flåte av flaggsmykkede dampskip og motorfartøyer seilte gjennom Risøysundet, som denne dag offisielt ble åpnet for alminnelig ferdsel. (With var 76 år og for lengst pensjonist på dette tidspunktet, og førte neppe større skip. Red. anm.)

Båtkortesjen gjennom Risøyrenna 25. juni 1922. (Klikk for større bilde).

 

Vesterålske fikk opprettet en turistrute på Spitsbergen, og fikk bygget et turisthotell i Advent Bay.

Turistruten ble underholdt i et par sommermåneder fra 1896 til 1899, og gav trolig støtet til at Spitsbergen ble nærmere undersøkt og mer besøkt av turister.

I 1909 gikk With av som direktør for V. D. S. Selskapet var nå vokst til et stort dampskipsrederi med fartøyer for såvel godsrute og passasjerfart. At With var avholdt fremgår av at kolleger og offiserer i Vesterålske ved hans fratreden forærte ham et vakkert og kostbart album ledsaget av følgende lille dikt:

«Dristig, driftig, djerv i dåd derfor sjømannslivet drog dig,

Skarpsynt, fremsynt, rik på råd derfor vi til høvding tok dig,

Gjenmem Nordlands vinternatt lyste vesle hvite skuten.

Den bedrift har merker satt: Nordlands fremtid   — hurtigruten

Richard With, ditt navn ombord oss skal mane dig å ligne.

Sjømenn har ei mange ord. Ta vår takk og Gud dig segne».

Et annet tiltak som kanskje i noen grad skyldes Withs initiativ, er opprettelsen av Den Norske Amerikalinje. I 1909 var With i Amerika for å få interessert amerikanske forretningsmenn i sin plan. Og det gikk bra. Høsten 1910 ble det holdt et konstituerende møte, og Richard With ble innvalgt i selskapets direksjon som nestformann. Han ble i direksjonen til 1913.

Som pensjonist bodde Richard With i Oslo.

 

"Forretningsmannen" Richard With

Faren til Richard With, Sivert Regnor, fikk stillingen som fyrforvalter på Andenes i 1859, og flyttet dit med familien. Richard var da 13 år gammel.

Richard With begynte tidlig på sjøen, bare femten år gammel mønstret han på briggen ”Julia”. Han tok styrmannskolen i 1863, og i 1872 kom han heim og gikk inn i forretningen hans bror, Sivert jr., drev på Andenes.

I 1873 giftet han seg med Oline Sophie Wennberg, hun som er gravlagt på den gamle kirkegården i Bjørnskinn, og som var mor til Nanna With.

I 1875 kjøpte Richard With handelsstedet Risøyhamn sammen med Teodor Kiil, og flyttet dit.

"Gården" i Risøyhamn, der Nanna With vokste opp.

Klikk for større bilde.

 

 

Selvsagt bodde de i ”Gården”, der det ble investert mye for å få bygningene i stand, noe som er detaljert dokumentert.

Storsildtida tok slutt mot slutten av 1870-årene og trolig derfor ble det mye handel på kreditt.
Kanskje medvirket det til konkursen i slutten av januar 1879. Samlet takst på handelsstedet med bygninger og varebeholdning ble da 25.500 kroner.

Richard With ”overlevde” dette og fortsatte driften, samtidig som han vendte tilbake til sjøen.
Da ble Johan Storstrand fra Fiskenes ”hyret” inn for å drive aktiviteten i Risøyhamn.
I 1883 flyttet familien With til det som var husmannsplassen der Knut Dørum hadde bodd. Der bygde de nye bygninger og i tillegg bygslet han grunn fra ”Kildebekken” (omtrent ved meieriet?) til omtrent der aktivitetssenteret ligger i dag, derav ”Richard With’s plass” der Bygdetunet er.
Mye av dette finnes omtalt i Nanna With’s bok "Underveis".

Familien With forlot Risøyhamn i 1889, og flyttet til Bergen. Her spriker opplysningene fra Odd Solhaug (lokalhistoriker) og Johan Borgos (kildehistoriker) litt, sistnevnte mener Richard With bodde bare tre år på Hamarøya før han flyttet til Bergen.

Det var litt uklare eierforhold en tid, men det kan se ut som handelshuset Gert Meyer i Bergen hadde eierskapet da Risøyhamn ble solgt til Wilhelm Nagel i 1884. Richard With hadde opparbeidet stor gjeld dit.
Det var en Nicolai Nilsen fra Tjøtta som syntes å ha overtatt stedet fra Gert Meyer i mellomtiden. I alle fall var stedet en stund eid av ”Nilsen & Co”, der den andre eieren visstnok var Wilhelm Nagel.
Vi kan vel konkludere med at Richard With trolig var bedre som sjømann enn som forretningsmann..
 


Huset Richard With bodde i på husmannsplassen i Risøyhamn etter konkursen.

Huset er senere revet og flyttet. (Foto: Idar Nilssen). Klikk på bildet for forstørrelse.

 

Det samme kan litt kuriøst sies om Johan Storstrand på Fiskenes, som drev forretningene i Risøyhamn: På et tidspunkt måtte han på papiret overlate forretningen på Fiskenes til kona Sofie og forretningen der endret navn til S. Storstrand for ettertiden.
Theodor Kiil, som kjøpte handelsstedet sammen med Richard With, var visst en av fadderne til datteren Nanna With, som var i sitt første leveår da de flyttet til Risøyhamn.

To ekteskap

Blant de som er gravlagt på den gamle kirkegården oppe i fjellfoten i Bjørnskinn er Olina Sophie Wennberg With, sammen med den fire måneder gamle sønnen Sofus Reginor.

Olina var den første kona til Richard With, og mor til Nanna With. Nanna With ble forfatter, kvinnesaksforkjemper og landets første kvinnelige redaktør. Familien bodde i ”Gammelgården", eller "Gården” i Risøyhamn, og i boka ”Underveis” skriver Nanna With på en rørende måte fra den tiden:

Som et fjernt, hellig minne står for meg den novemberkvelden i nordkamret i Risøyhamn, da mor døde. Hennes ansikt var så hvitt der hun lå i sengen, og øynene så store og strålende. Far og tante Augusta var der, Richarda og Helga lekte på gulvet, jeg stod like ved mor, jeg var fire og et halvt år, Richarda tre, Helga halvannet. Mor foldet hendene sine og leste:

Perleporten åpner seg,

Jesus sier ømt til meg:

«Se her har du kronen din,

vennen min!»

Jeg synes ennå å høre klangen i stemmen hennes, da hun leste disse ordene. Hun strakte hånden ut mot meg, strøk meg over håret og sa: «Gud velsigne deg, barnet mitt!» Så lukket hun øynene, og vi barn ble ført ut.  

Dagen etter ville jeg gå inn til mor, men tante Augusta sa at det måtte jeg ikke, for nå var mor blitt en engel og var hos Gud. Hun kunne bestandig se meg og var glad når jeg var lydig og snill. Disse ordene og det jeg hadde opplevd dagen før, ble meg en innvielse til livet.

Søndag den 9. oktober, året etter mors død, kjørte far og tante Augusta til kirken i Bjørnskinn. Da de kom tilbake, sa far at nå skulle vi si «mor» til tante Augusta. Sånn hadde jeg to mødre, en som var en engel i himmelen og en som var den snilleste, kjærligste mor på denne jord.” 

Ola Bremnes, forfatter og musiker, skrev bok om hurtigruten, "På gyngende grunn". Under forarbeidet til boka var det besøk i Risøyhamn og omegn for på en måte å gå i fotsporene til Richard With. Her foran "Gården" der blant andre Richard With bodde. Foto: Idar Nilssen. Klikk for større bilde.

 

Se også Gammelgården i Risøyhamn

Samme året som Richard With giftet seg om igjen, med svigerinnen Augusta (Septima Augusta), kom konkursen. I sitt andre ekteskap fikk han 6 barn, hvorav fem levde opp. I sitt første ekteskap, med Olina Sophie, hadde han fire barn. Anna Bergitte Karoline (Nanna) var eldst, mens den minste, Sofus Ragnar, ble gravlagt sammen med sin mor.

Ved grava til Richard With's første kone, Olina Sophie.

Ola Bremnes sammen med bokillustratøren Ida Larmo. Foto: Idar Nilssen. Klikk for større bilde.

 

 

 

 

 

Litt om Risøyrenna

Renna ble oppmudret for skipstrafikk i 1880-årene, men likevel kunne "lokalen" bare forsere sundet ved flo sjø. Var den ikke i rute, måtte den ligge og vente i inntil fire timer.

Kaia i Risøyhamn var utstyrt med vannstandsmerke slik at båtene kunne se om det var trygt å forsere Renna, men likevel gikk mange på grunn når det ikke var full flo. 

Det ble hele tiden kjempet for at hurtigruta skulle gå gjennom Risøysundet og ikke gjennom Tjeldsundet. Det tok nesten førti år før saken var brakt vel i havn. Den kostbare oppmudringen av renna var den store bøygen. 

I 1909 ble Richard With valgt inn på Stortinget. Første gang bevilgningssaken var oppe, ble den nedstemt. Da inviterte With hele næringskomiteen på påskeferie til Vesterålen. Så kunne de se behovet med sine egne øyne - og neste gang ble pengene bevilget! 

I juli 1911 begynte arbeidet. Eieren av handelsstedet Risøyhamn, Thorvald Benjaminsen, fikk nok å gjøre med å skaffe en solid arbeidstokk, sørge for forsyninger og ta seg av dem på forskjellig vis.

Mudderapparatet "Suggen" ble for svak. Foto utlånt fra Sigurd Samuelsen. Klikk for større bilde.

 

 

Arbeidet tok flere år, så mange hadde familien med seg og bodde i brakker på øyene langs renna. Noen bodde også på "Suggen", som det første mudderapparatet het. Men "Suggen" viste seg å være for svak. Havnevesenet solgte den til Trondhjems havnevesen i mai 1916 for kr 200 000,-. Mudderapparatets rørledninger kom i tillegg og kostet kr 5 000,-.

Noen av husene på Korsholmen der det bodde folk i anleggsperioden.

I dag er det bare båken (seilingsmerket) som står igjen. Klikk for større bilde.

 

 

Mudderapparatet "Ekskavator 6". Foto utlånt fra Sigurd Samuelsen. Klikk for større bilde.

 

Arbeidet ble stanset mens en ingeniør reiste til Panama for å studere mudderapparater der. Så ble den kraftige "Ekskavator 6" konstruert og bygget i Fredrikstad. Våren 1919 kunne arbeidet fortsette. Slepebåten "Andenes" slepte mudderprammene ut i Gavlfjorden og tømte dem der helt til arbeidet var avsluttet. Dette var en rikssak som man kunne lese mye om i samtidens aviser.

Ds. "Andenæs", som også ble brukt som militær vaktbåt, ble brukt som slepebåt for mudderprammene. Foto utlånt fra Sigurd Samuelsen. Klikk for større bilde.

 

 

 

Åpningen av Risøyrenna

Ds. "Finmarken" med Kong Haakon ombord i spissen for en strålende forsamling, klappet til den nye hurtigrutekaia i Risøyhamn om formiddagen 24 juni 1922.

Ds. “Finnmarken” ved kai i Risøyhamn. I bakgrunnen mot venstre skimtes Korsholmen med bygningene som huset mannskaper som arbeidet med mudringen av renna.

Klikk for større bilde.

 

Deltagere i prosesjonen ved åpninga av Risøyrenna.

Bildet er av laber kvalitet, men ved hjelp av litt forstørrelse var det mulig å identifisere en del av båtene som deltok i kortesjen gjennom renna. Vi ser at Hindø Dampskibsselskap i Sigerfjorden syntes begivenheten var viktig nok til at de i alle fall stilte med de nesten hundre fot store dampbåtene ”Domen” og ”Andø”. Sortland Fiskeriselskap var til stede med Ds. ”Gavlfjord”, og Christian Frederiksen på Melbu med i alle fall Ds. ”Havskaaren”, en av de nesten hundre fot store fiskedamperne hans. Også ”lokale” båter stilte opp: Ms. ”Olga”, tilhørende Johan Strand på Andenes, Ms. ”Lykken” tilhørende Teodor Hansen på Bleik og Ms. ”Sleipner” tilhørende Peder Pettersen på Bø. Vi kan også identifisere Ms. ”Brødrene”, tilhørende Peder Jensen i Langenes. Klikk for større bilde.

Thorvald Benjaminsen, eieren av handelsstedet Risøyhamn, hadde skaffet en stor stein som var reist på høykant like ovenfor kaia. På hans anmodning skrev kongen navnet sitt på steinen. Denne steinen står der fortsatt, men nå også med navnene til de to senere kongene. Navnetrekket ble siden hugget inn i steinen og forgylt som et synlig minne om en enestående begivenhet.

Se også Kongesteinen i Risøyhamn

Etterpå spaserte hele følget bort til gården til et glass vin. Mange feststemte mennesker stod langs veien.

Det ble etter hvert synlig uro i rekkene og kongen spurte om grunnen. Benjaminsen forklarte at særlig de eldre ville hilse på kongen. "Ja, men, det vil jeg skam gerne", sa majesteten. Det fortelles at en eldre kar etterpå sprang opp i vogna og kjørte hjem alt remmer og seletøy kunne holde for å fortelle kona om det kongelige håndtrykket.

Det var bare det at han glemte at kona var med til Risøyhamn og sto igjen der. Hun hadde også fått håndhilse på majesteten. 

Om kvelden kuliminerte festlighetene med middag ombord. Tilstede var 54 ordførere, lagtingspresidenten, landsdelens stortingsmenn, havnedirektøren, dampskipskonsulenten og mange andre innbudte med Richard With som æresgjest.  

Ds. "Finnmarken" kutter båndet og markerer åpninga av Risøyrenna. Klikk på bildet for forstørrelse.

Da Ds. "Finmarken" rett over midnatt stevnet videre nordover i den lyse sommernatten, ble den fulgt av et hundretall andre fartøyer av alle slag. To 180 meter lange og 2 meter høye nasjonalfargete bånd ved innløp og utløp av renna ble brutt av "Finmarkens" stevn mens sirener og fløyter ulte og "Ekskavator" hilste med skramlende maskiner. Risøyrenna, knapt 5 kilometer lang, 50-90 meter bred og 5 meter dyp, var en realitet.

De totale utgifter lød på 2,7 millioner kroner.

 


Richard With