Tilbake til startsiden

Aktuelt fra distriktet

 

Foto: Idar Nilssen.

Friluftsliv i Andøy

Vesterålen Friluftsråd driver en nettside med detaljert oversikt over jakt- og fiskemulighetene i Vesterålen.

Elver og vatn i Andøy | Elver og vatn i Bø |  Elver og vatn i Hadsel  |  Elver og vatn  i Sortland  |  Elver og vatn i Øksnes

Ville blomster i Vesterålen

Tilbake til Andøy

 

Tekst og fotos: Idar Nilssen.

En tur i marka

Andøynaturen byr på et vell av muligheter for den som søker seg litt bort fra hverdagen. Minst menneskelig påvirkning finner man på den aller sørligste delen av Andøya og på Hinnøya. Fjellene nordover på Andøya er likevel innbydende og byr i stor grad på ”joggeskoterreng”. Utsikten er storslått; man kan stå oppe på fjellet og se Norskehavet  mot vest, og samtidig Hinnøya, Grytøya, Bjarkøy og Senja mot øst, med Andfjorden i mellom.

 

Andfjorden mot Bjarkøya.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

Av fjellturer bør trekkes fram turen opp til Røyken og Ramnan, like sør for Andenes. Her benyttes en opparbeidet vei som trasé for fotturen. Også Måtinden, mellom Bleik og Stave, er et populært turmål. Tar man turen innover Forfjorddalen på Hinnøya, kan man også måle kreftene opp mot Skrivartinden, kommunens høyeste fjell, som strekker seg 834 meter over havet.

 

 

Skrivartinden, mot venstre, er 834 meter høy.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

Riktig nok ligger fjellet i grense med Sortland kommune, men forsiden vender visstnok mot Andøy… Fjellet er det høyeste i Andøy, enn så lenge...

 

 

 

 

 

Nesten uansett hvor man går i andøymarka, vil man støte på idylliske vann med fisk i.

 

 

Sverigedalsvatnet på Andøya.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Skulle det ikke være fisk, er vannet og omgivelsene likevel fullt av liv.  Av det biologiske mangfoldet er svært mye vanskelig å få øye på, og mye er skjult for det blotte øyet. Man må se seg for og fornemme! Selv de minste krypene har sine oppgaver og sine plasser i næringskjeden. 

 

 

 

Smålom på reiret.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

 

Vannet er som regel tilholdssted for vade- og svømmefugler.  Andøy har en svært stor artsrikdom også på dette området.

 

 

 

En liten and(væring)unge prøver å gjøre seg ubetydelig.

 

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

På ettersommeren og høsten finner man blåbær og tyttebær de fleste stedene. Og kreklingene kan jo brukes til så mangt.

 

Man må avgjøre selv om soppen er spiselig.

 

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Soppsanking er en aktivitet som så langt har lite tradisjon her, men som byr på et stort høstingspotensiale.

 

 

 

Mange foretrekker å legge turen langs sjøkanten og i fjæra.

 

Fra Børvågen mot Måtinden, Stavan og Bleiksøya.

 

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

En tur gjennom Børra, like nord for Nøss på Andøyas vestside, er en opplevelse. Her finner man enorme steinblokker og fjellmasiver som stikker seg rett i sjøen. I nordenden av Børra ligger ”Bukkekirka”, der det avholdes utendørs gudstjenester.

Bleiksstranda mot Norskehavet ved Bleik leder tankene til sydligere breddegrader. Det er bare palmene og 10-15 varmegrader som mangler..  Golfstrømmen har likevel ordnet det slik at det er badeaktivitet fra stranda om sommeren.

 

 

 

Bleiksstranda.

 

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

Ramsafeltet ved Ramsa på Andøyas østside har bergarter som i Norge ellers bare finnes på kontinentalsokkelen. Sedimentene inneholder fossiler av blant annet øgler. 

 

 

Fiskeøgle fra Ramsa. 144 millioner år gammel(!)

Dette eksemplaret befinner seg på Polarmuseet på Andenes.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

Vinteren kan være en fin tid i Andøy, og gir gode muligheter for å vandre på ski i terreng man ellers ikke benytter.

 

Mot Finnsæterdalen i Forfjord.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

Langs hele kommunen fins innbydende skiterreng: Møsjemarka, Bleiksmarka, Stavedalen, Sauradalen, Roksdalen og Middagsfjellet, for å nevne noen. Det samme gjelder videre sørover på Andøya, eksempelvis Stokklandsmarka. På Hinnøya er snøforholdene mer stabile og terrenget jevnt over mer variert. Her kan særlig nevnes dalføret mellom Lovik og Buksnesfjord med Eikefjelldalen. Også Forfjorddalen med den gamle furuskogen er populært turområde.

 

 

 

Fra Myrlandsdalen i Forfjord.

 

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

Vesterålen turlag har gitt ut en egen bok; ”På tur i Vesterålen”, med mange tips om turer i andøynaturen.

 

 

Naturreservater og landskapsvernområder

Andøy har flere områder som er vernet som naturreservater og landskapsvernområder. 

Mangfold av naturtyper.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Det største naturreservatet er Skogvoll, som omfatter store myrarealer tvers over Andøya fra Dverberg til Skogvoll og en del av havområdet utenfor. Her fins store fuglebestander og kolonier med sel. Området har også viktige naturkvaliteter knyttet til myrarealene, og man registrer en økende bestand av store rovfugler og sangsvaner. 

Eikeland naturreservat og Eikefjelldalen landskapsvernområder i Buksnesmarka på Hinnøya særmerker seg som spesielt naturskjønne områder med særegne naturkvaliteter.

 

Fra Eikeland naturreservat med Mellavatnet, Langvatnet og Storvatnet i Lovik på rekke.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Fra den sørlige delen av Eikeland naturreservat.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Endleten naturreservat sør for Andenes, er kommunens minste.

 

Parti fra Risøysundet naturreservat.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Andre eksisterende reservater er Risøysundet naturreservat, Åholmen-, Bleikmorenene-, Bleiksøya-, Sørmela-, Forfjorden-, og Forfjorddalen naturreservat.

Området ved Bleik er spesielt interessant fordi man tror dette området kan ha vært isfritt mens resten av Europa var dekket av is. Bleik kan dermed ha landets eldste moreneavsetninger.

Blant de nye verneområdene bør Forfjorden naturreservat på Hinnøya også nevnes spesielt. Verneobjektet her er avsetninger som er unike i landsmålestokk - De-Geermorenene. Dette er rekker med morener tvers over den innerste delen av fjorden. Man mener det er årsavsetninger fra da innlandsisen trakk seg tilbake. Avstanden mellom avsetningene antas å vise hvor langt isen beveget seg hver vinter, før den smeltet tilbake om sommeren.  Riksveien skjærer seg gjennom rekken av morener på sørsiden av fjorden, mens de på nordsiden (andøysiden), ligger uberørt. 

Et av de nye naturreservatene, Forfjorddalen naturreservat på Hinnøya, må likevel betegnes som selve flaggskipet blant verneområdene i Andøy.

 

En gammel furu i Forfjorden.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

Området er vernet som en del av den nasjonale verneplanen for barskog, og omfatter i dette tilfellet Nord-Europas eldste furutrær. Datering viser levende trær med alder opp mot 1000 år. Døde trær, som fortsatt står oppreist, kan dateres til tiden rundt slaget ved Hafrsfjord, og representerer således en unik historisk kontinuitet i og med at de var der allerede før Norge ble samlet til ett rike! I denne lokaliteten finner man store høyreiste trær med omkrets opp mot fire meter, men trolig et stort flertall værslitte, forvridde og fotogene varianter. I tidligere tider ble det hentet ut en del tømmer, og det foregikk utvinning av tjære. Prøver av trærne har gitt grunnlag for kartlegging av vær- og klimavariasjoner de siste om lag tusen år.

 

 

Litt tåke skaper trolsk stemning innover Forfjorddalen.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

På gamle tomter
 

Andøy har hatt bosetting fra steinalderen av. Dette avspeiler seg i terrenget i form av rester etter fangstinnretninger og boplasser. Mest kjent er trolig Bakkan og tuftene etter boplasser og hirdforlegning på Åse. Mer eller mindre synlige rester etter menneskelig aktivitet tilbake til jernalderen finnes imidlertid stort sett over hele kommunen. Fra nyere tid finner man tufter etter husmannsplasser blant annet i Kobbedalen ved Bjørnskinn på Andøya, og i Forfjorddalen på Hinnøya. Også andre steder fins rester etter husmannsplasser i dagens utmark. Husk at dette er fornminner som ikke må ødelegges eller skades.

Gravrøys fra rundt vikingtiden ved Breineset i grensa mellom Forfjord og Medby. I dette området er det usedvanlig mange fornminner. De fleste er ikke enda formelt registrert og framkommer dermed ikke på kommunale planleggingskart. Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

Nausttuft fra Jernalder (Vikingtiden) i Forfjorden.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Spesielt interesserte kan skaffe seg opplysninger hos Nordland fylkeskommune og Samisk kulturminneråd i Tromsø. De har oversikt over registrerte kulturminner.

Reindrift har tradisjon i området, men er i dag begrenset til hinnøydelen av kommunen. Her er gjerder hvor reinen samles for merking.

Reindrift i Forfjorden.

Arild Pettersen Inga og Leif Arne Hanssen.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

På fjellturene kan man ha hyggelige møter med reinsdyrene, som er relativt lite sky ovenfor tobente inntrengere. Brødrene Jo og Guttorm Omma Johnsen, som drev med tamrein knapt ett hundreår tilbake, etterlater seg kulturminner både på Andøya og Hinnøya. På Hinnøya finner man lett tuftene etter de mange jordgammene til Jo Omma Johnsen, en for øvrig legendarisk skikkelse som har etterlatt seg en rekke lokale stedsnavn.

 

En av gammetuftene etter John (Jo) Johnsen Omma, eller "Finn-Jo", ved Knurren i Forfjord.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 


Inne i et overgrodd buskas kan man støte på restene av gammel bosetting. Her bodde det folk og her hørtes barnelatter og -gråt. Her ble mennesker født, og her døde de.

 

"Finn-Jo" hadde en annen kjent boplass i sørenden av Eikefjelldalen, på gården Buksnes. Nærmest ser vi tufta etter fjøsgammen, og boliggammen lenger bak. Tuftene ligger på en markert høyde med utsikt over Øvre Eikefjellvatn. Foto: Idar Nilssen. (Klikk på bildet for forstørrelse.)

 

 

 

 

Nyere gammetuft.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

Jordgammene lå gjerne på en bitte liten flekk grunnmark med myr rundt - for å ha lett tilgang til torva som gammen var dekket med. Det måtte også være nær tilgang til vann og brensel. Når man flyttet til nye boplasser, skyldtes det gjerne at vedskogen rundt gammen var oppbrukt.

 

 

Inga-familien rundt 1896.

De som i dag driver med rein på Hinnøy-delen av Andøy har dype røtter i området. Dette bildet ble tatt, trolig i 1896, i Kanstadfjord-området. De to voksne til venstre er Ingrid, f. Sarri, og ektemannen Nils Andersen Inga. Disse to er opphav til reindriftsfamilien Inga i Kvalshaug i Sortland. Foran seg har de barna Berit, gift med Jon Andersen i Kvalshaug, og broren Ole Nilsen. Begge hadde sommertilhold gjennom mange år i Forfjorden i området ved Finnsæterholman. Den voksne damen til høyre er Ellen, søster av Ingrid Sarri.  Foran seg har hun barna Inger Anna og Tomas. Inger Anna ble gift Fjelldal, og er opphav til reindriftsfamilien Hansen fra Kanstad i Lødingen. En av sønnene derfra, Peder Hansen (Buljo), som er oldebarn av Inger Anna, har bosatt seg på Medby i Andøy.

Fotografiet er i seg selv unikt. Det ble gjenfunnet i arkivet til den amerikanske kongressen, og var tatt som fargefoto(!) (Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Et litt nyere "kulturminne" i Buksnesfjorden.

Opprinnelig hadde man planer om vei rundt selve Buksnesfjorden, og ett av brukarene i Teinelva ble murt av naturstein. Men så bestemte man seg for fylling tvers over fjorden i stedet..

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

Tilrettelagte områder

Med tilrettelagt mener man at området er gjort tilgjengelig for i første rekke bevegelseshemmede på en slik måte at en rullestolbruker i utgangspunktet kan ta seg fram uten behov for assistanse. Det er betinget av overflatedekke, veibredde og stigningsforhold m.m.

Nordland fylke oppfatter seg som foregangsfylke hva angår tilrettelegging for funksjonshemmede. Fylkeskommunen ved Fylkesrådet for funksjonshemmede har laget et eget veiledningshefte som kan fås på henvendelse dit. Innen Nordland er Andøy i teten hva angår tilrettelegging for reise- og friluftsliv for funksjonshemmede. Dette gjelder både antall anlegg - og kvaliteten på disse. Slik tilrettelegging åpner ikke bare for funksjonshemmede, men skaper mulighet for at hele familien kan opptre samlet – fra bestefar med gåstolen til minstemann i barnevogna.

Åseanlegget ved Åse er et slikt eksempel. Her har man gjort et tufteanlegg fra jernalderen tilgjengelig ved å legge vei av treverk over et fuktig myrområde. Her er også avkjørsel og parkeringsplass. 

Åseanlegget.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Ved Bleik har man gjort et fiskevann tilgjengelig ved å lage vei og fiskebrygge. 

Holmevatnet på Bleik har tilrettelagt adkomst og fiskeplass.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Klevatnet familiepark på Andenes har Klevatnet som sentrum, og veier tilpasset rullestolbrukere rundt. Her finner man også gapahuk og bålplass. Området oppfyller de strengeste kravene til framkommelighet for bevegelseshemmede. Det er også lagt vekt på at området skal være familievennlig og interessant.

Fra Klevatnet.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

Gapahuken ved Klevatnet.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Ved Kveldrovatnet i Risøyhamn, sør på Andøya, har man tilrettelagt med parkbelysning, veier, RWC og fiskebrygge.

Kveldrovatnet i Risøyhamn er tilrettelagt.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Området oppfyller de strengeste kravene til framkommelighet. Man har óg bygget en liten hytte med bålplass.

Fra Kveldrovatnet i Risøyhamn.

Rullestolveien av treverk blir tilnærmet usynlig i terrenget.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

Andøy Friluftssenter i Buksnesfjord på Hinnøya hadde full tilgjengelighet i konseptet under hele etableringsfasen, som en av svært få reiselivsbedrifter. Her har man blant annet laget rullestolvei av treverk fram til et fiskevann med fiskebrygge. Dette er gjort på en slik måte at tilretteleggingstiltaket integreres med omgivelsene. Dermed er det mulig, som bildet ovenfor viser, at barnet kan plukke bær og samtidig ha kommunikasjon med sin mor i rullestolen. Andøy Friluftssenter mottok for få år siden en fylkeskommunal pris for sin gjennomførte tilrettelegging etter de strengeste kravene.

Andøy Friluftssenter etter siste utbygging.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Arlistua i Dverbergmarka er tilrettelagt for bevegelseshemmede og er åpen etter henvendelse til Dverberg leikarring, som eier hytta.

Ved Kvalnesbrygga på Kvalnes er det tilrettelagt fiskeplass i sjøen.

Ved Roksdalsvassdraget på Andøya er det laget en tilrettelagt fiskeplass i Åelva. 

Det er etablert en tilrettelagt fiskeplass i sjøen med fiskebrygge på Fiskenes på Andøya.

I Møsjemarka ved Andenes har Andenes Utmarksfellesskap, i samarbeid med hytteeiere, anlagt rullestolvei ca. halvannen kilometer inn i dalen.

Oversikt over prosjektet.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Her er det en avstikker til en fiskebrygge i Møsjevatnet. Ved endepunktet er det bygd hvilebu med bålplass. 

 

Første stigning.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

Kvileplasser langs veien.

Her har en sliten arkitekt og prosjektleder fått sitt monument.
(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

Brua over Møsjebekken.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

Neste kvileplass (med tanke på andre slitne).

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

 

 

 

Peptalk.

Magnhild Andreassen prøver å sette fart i en av de virkelige sliterne blant dugnadsfolkene, Tore Torbergsen. Jan Kåre Jensen, som også la ned svært stor dugnadsinnsats i prosjektet, i bakgrunnen med kaffekanna.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

HC-toalettet i Møsje.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

Hytta i enden av turveien til Møsje.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

 

Jaktmuligheter

I Andøy ligger det godt til rette for å delta aktivt i både jakt og fiske. De fleste grunneierne er organisert i grunneierlag, der det selges kort for både jakt og fiske.

Elgen beiter geitrams ved Skarstein.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

For jaktens vedkommende er det småviltet som dominerer, men også elgen har etter hvert inntatt kommunen og det drives elgjakt. Tradisjonelt er det rype, orrfugl og hare det jaktes på, men også en lang rekke andre arter er jaktbare. Jaktterrenget er variert, fra myrstrekninger med krattskog til åpent snaufjell der fjellrypa er enerådende. Orrfuglen trives best i fjellsider med einer.

I Andøy arrangeres det årlige norgesmesterskapet for stående fuglehund (vinterprøven). 

Det selges jaktkort en rekke steder i Andøy, både på Andøya og på Hinnøya, og for jakt med og uten hund. Se nettstedet til Friluftsrådet.

 

Muligheter for sportsfiske i Andøy – stasjonær fisk

Andøy har et vell av muligheter for å utøve sportsfiske. Man finner alt fra lett tilgjengelige myrpytter med stasjonære ørret- og røyebestander, til mer fjerntliggende og lite besøkte krystallklare fjellvann. Noen vann har tynne bestander med stor og fet fisk som sjelden biter, mens andre er til dels overbefolket. Det siste gir mange små fisk, og større bitevilje. Til sammen gir dette valgmuligheter både for den drevne sportsfisker, som synes kvaliteten er viktigere enn antallet, og den helt unge og  uerfarne som synes det er artig med mange fisk, selv om de er små.   

Kringelvatnet i Buksnesfjord.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

Noen stasjonære bestander framhever seg framfor andre. Det er neppe til forkleinelse for noen å framheve den stasjonære røya i Eikefjelldalen på Hinnøya som særlig god. Andre røyebestander er blitt forbedret gjennom kultiveringstiltak, men de fleste har fått styre seg selv.

 

Stasjonær ørret fra Eikefjelldalen på Hinnøya

Denne ørreten på 6,3 kg ble tatt i nedre Eikefjellvatn i 2003.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Øvre Æråsvatn, litt sør for Andenes.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

  

I Nupenvassdraget på Sør-Andøya finner man en spesielt storvokst bestand av stasjonær ørret. I dette området har man også etablert en felles forvaltning av åtte vann, som til sammen gir alle valgmuligheter hva angår kvaliteten på fisken og mulighet for fangst. Ved å kjøpe ett fiskekort kan man tilbringe en uke i marka uten å rekke over alt. 

Storvatnet ved Andenes.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

Muligheten for fangst av stasjonær ørret og røye er geografisk sett jevnt fordelt over hele kommunen.  Med rundt 150 tilgjengelige større eller mindre fiskevann innen kommunens grenser bør det være nok å velge mellom.

Lusvatnet på Nøss.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

Mange vann er ikke ”oppdaget” enda av den jevne sportsfisker, og kan by på jomfruelige overraskelser. Det finnes fiskevann i Andøy som ikke oppsøkes av noen i det hele tatt!

Lillevatnet i Middagsfjell.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Anadrome fiskeslag

For mange er det nok de anadrome fiskene – laks, sjøørret og sjørøye -  som er mest attraktive. Også på dette området har Andøy et klart fortrinn. Intet annet geografisk avgrenset område i landet har så stor tetthet av anadrome vassdrag.

Ennå er det mulig å få en firekilos villaks i andøyelvene.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Andøy i statistikken for 2000

Av Norges ca 1300 kategoriserte anadrome vassdrag ligger 287 i Nordland fylke. Gjennomsnittsfangsten i 2000 i nordlandselvene var 29 laks. I Andøy var tilsvarende gjennomsnitt 132. Tar man bort de elvene som ikke har laksebestand, men kun sjøørret/sjørøye, blir gjennomsnittsfangsten 276 laks per andøyvassdrag. 

Nordland fylkes to beste vassdrag – målt i antall fanget laks – ligger i Andøy.

Selve ”dronningen” blant lakseelvene i Nordland er Åelva i Roksdalsvassdraget på Andøya.  Her ble det i sesongen 2000 tatt 1633 laks. Dette er formidabelt, vassdragets begrensede størrelse tatt i betraktning.

Nummer to i Nordland er Buksnesvassdraget, som drenerer til Buksnesfjorden på Hinnøya.

 

Fra Bassenget, som er den innerste delen av Buksnesfjorden.

(Klikk på bildet for forstørrelse).

 

 

 

Her ble det i sesongen 2000 tatt 613 laks og 232 sjøørret. Dette er fra naturens side og tradisjonelt også et svært godt sjøørret- og sjørøyevassdrag. Sjøørreten synes her i ferd med å ta seg opp igjen etter at omfanget av lakseoppdrett i nærområdet er redusert. Andøy er per i dag uten lakseoppdrettsanlegg. 

Også i andre vassdrag kan man oppleve lakseeventyret. Dette gjelder ikke minst Bleik, Stave, Skogvoll, Nordmela, Bjørnskinn, Åse, Lovik og Forfjord.

Det er også mulig å fange laks og sjøørret ved fiske fra land i sjøen. Mulighetene der er mange, og det gjelder å prøve seg fram. Sportsfiske i sjøen er fritt for alle, og koster ingen ting.

Tilbake til startsiden          Tilbake til Andøy      Ville blomster i Vesterålen