Tilbake til startsiden

Aktuelt fra distriktet

Tilbake til Øksnes

Kirkene og kirkegårdene i Øksnes 

Gamle bilder fra Nyksund

Kjækholmen mot Anda fyr.  Foto: Idar Nilssen.

Gamle bilder fra Langenes og Øksnes kommuner

 Nasjonalbiblioteket - de fleste bildene er tatt av fotograf Anders Beer Wilse.

Det lokalhistoriske regionseminaret 2019 i Vesterålen

 

 

 

Strengelvågfjorden - "Anlegget".

"Anlegget" - den gamle fyllingen over Strengelvågfjorden. Vegen ligger på en murt fylling i en lengde av 700 meter. På begge sider står stabbesteiner, og på midten av strekningen ligger ei nybygd stålbjelkebru på 24 meter over to spenn. Den er gjenoppbygd etter gamle tegninger og lagt på de opprinnelige brubjelkene. Brua har i dag innsnevring for å hindre motorisert ferdsel, men er i aktiv bruk som turveg.
Veg- og bruanlegget over Strengevågvalen ble bygd i tidsrommet 1922-1934 som del av sysselsettingsarbeid. Byggingen av anlegget ble en viktig arbeidsplass i en tid med høy arbeidsledighet i fiskerinæringen for en befolkning som i stor grad levde av fiske. Det ble tatt ut stein til bygging av murer på begge sider av «valen», og på det meste arbeidet omkring 40 mann på vegen. Som en del av veganlegget ble det også bygd ei bjelkebru. Vegen kalles for «Anlegget» og må forstås ut fra den betydning det hadde for lokalbefolkningen. I 1970 ble vegen omlagt, og ca. 700 meter av den gamle vegen ble liggende igjen. I 1996-1997 ble denne vegparsellen restaurert som følge av et samarbeidsprosjekt mellom Statens vegvesen, kommunen og grendelag, og i 1998 ble den tildelt byggeskikk prisen i Nordland. (Kilde: Statens Vegvesen).

Sandset i Øksnes.

Usikkert årstall.

 

 

 

Skipnes, Øksnes vestbygd.

Usikkert årstall.

 

 

Stø i gamle Langenes i 1938.

 

 

 

 

Stø i gamle Langenes i 1938.

 

 

 

 

Stø i gamle Langenes.

Usikkert årstall.

 

 

 

Langenes vær i 1955.

Da var fortsatt bygningsmassen intakt.

 

 

 

Alsvåg.

 

 

 

 

Husjorda i 1918.

 

 

 

Øksnes prestegård på Skogsøya.

 

 

 

 

Sandset ferjeleie.

 

 

 

 

 

Holm Slip og Mekaniske verksted rundt 1950
Kristian Holm startet med slip og verksted i 1918, han står lengst til venstre på bildet. Båten lengst bort er ”Solbris”, en såkalt ”statsbåt”. Båten nærmest er ”Arnold”, som tilhørte Sigurd Ellingsen i Lia. Dette er en ombygd seilskute. Det gikk ferje over Lifjorden mellom Holm og Toftenes i tiden 1947 til 1956. Ferjeleiet synes i bakgrunnen, busspassasjerene er i ferd med å gå om bord i ferja ”Luna”. Den tilhørte Halfdan og Ivar Toften fra Toftenes. Verkstedet på Holm ble flyttet til Alsvåg i 1953.
Foto utlånt fra Øksnes bygdemuseum. Repro: Idar Nilssen -11.
 

 

Stø rundt 1950
Parti fra Stø med Husjorda i bakgrunnen. I sentrum av bildet hovedbygningen hos Andreas Nilsen på bruksnummer en med brygga nedenfor. Litt til venstre for hovedbygningen synes den gamle kirkegården. Lengst i bakgrunnen fjellene sør på Andøya.
Repro: Idar Nilssen – 11.
 

 

Langenes 16. august 1873 – Væreiergården med Langenes kirke mot venstre.
Det var handelsmannen Johan Mølman Holst som satt med eiendommen på det tidspunktet. Butikken var i huset til venstre for hovedbygningen.
Foto utlånt fra Paul Hals. Repro: Idar Nilssen – 11.
 

 

 

Smevika på Skogsøya.

 

 

 

 

Øksnes kirke på Skogsøya.

 

 

 

 

Gullvika i Steinlandsfjorden.

 

 

 

 

Sunderøy, Øksnes vestbygd.

Datering: Før 1905.

 

 

 

Alsvåg Hovedgård ligger på toppen av en gårdshaug. 

Den gamle gården. På 1600-tallet økte prisen på korn kraftig sammenlignet med prisen på tørrfisk. I tillegg slo fisket ofte feil, så folk ble nødt til å satse mer på jord­bruk. I denne perioden blomstret Alsvåg opp, for etter vesterålsk målestokk hadde gården brukbare jordområder. Alsvåggården fikk etter hvert mange viktige funksjoner. I dag er våningshuset museum i den aktive kulturbygda. Museumsbygningene ligger på en markert haug, som delvis er bygd opp av restene etter flere århundrers bosetning. 

Storbonden Maas. I 1781 kjøpte Jacob Christensen Maas gården Alsvåg med Rødsand og Musingdal av kong Christian den 7. Gården hadde vært i kongens eie i mer enn 200 år, og brukerne hadde vært bønder, bygdefarskippere og lensmenn. Maas fikk også egen handels- og gjestgiverbevilling, og kjøpte opp flere andre gårder. Den driftige eieren sørget også for at gården fikk vanntilførsel, og han forlenget våningshuset med fem meter. Våningshuset er et av de eldste trehus som finnes i landsdelen. Virksomheten i Alsvåg var stor på denne tiden. Åttringer og fembøringer deltok i vinter- og vårfisket, og Maas sendte jekter til handelsstevnene i Bergen. (Den samme Maas bekostet lamper og messehagel til Langeneskirken.) Men etter Maas ble gårdens omfang raskt redusert. Alsvåggårdens eiere har tildels måttet slite hardt for å beholde den. Under Alsvåggården var det i perioder flere husmannsplasser. Til ca 1825 var det også samiske husmenn i Musingdalen og ved fjellet Melen. Leien betalte husmennene i form av ost, smør og pliktarbeid på gården. I 1920 ble den siste husmannskontrakten i Alsvåg avsluttet. I dag er våningshuset restaurert slik det var rundt århundreskiftet, og er en del av Øksnes bygdemuseum.

Arbeidsplass for kar og kvinne. I tillegg til gårdsdrift, handel og jektefart har det vært en rekke funksjoner knyttet til Alsvåggården. Blant annet var Alsvåg tingsted for Langenes fjerding. Fra 1818 var det i 80 år skole i gården. Rundt 1850 ble Alsvåg fast anløpssted for dampskip i rutefart. Det ble bygd kai, og i Alsvåggården var det venterom. Her var det poståpneri, rikstelefonsentral, kontorsted for lege, butikk og fiskemottak. (Dette fra heftet "Møte med Vesterålen".)

Les mer om Alsvåggården.

 

Langenes 16. august 1873 – Væreiergården med Langenes kirke mot venstre.
Det var handelsmannen Johan Mølman Holst som satt med eiendommen på det tidspunktet. Butikken var i huset til venstre for hovedbygningen.
Foto utlånt fra Paul Hals. Repro: Idar Nilssen – 11.
 

 

 

Langenesværet. En gang var det storhetstid med mange bygninger. I 1591 var stedet et av de største fiskeværene i Nord-Norge. Befolkningen var på 250-300 personer og var med den tids målestokk for en by å regne. Langeneskirken skimtes omtrent midt i bildet, som er tatt fra nordøstlig retning. Kirketårnet er endret, og bildet er tatt en gang i tidsrommet 1905 - 1919. I 1867 var det registrert i alt 20 hus i Langenesværet. Butikken er bygningen til venstre for flaggstanga. I følge nettstedet Langenesvær står væreier Bernhard Eriksen til høyre i forgrunnen. Ved siden av ham står hans mor Elisabeth. Nr 4 fra høyre er Bernhards første kone, Signe. Bildet stammer fra et postkort som blant annet ble solgt i butikken på Langenes. Foto utlånt fra Leikny og Arne Th. Andreassen. Klikk på bildet for forstørrelse.

Fiskeværet Myre sist på 1950-tallet.

 

 

 

 

Alsvågvassdraget hadde betydelig verdi som laksevassdrag.

At Alsvågvassdraget var et betydelig og verdifullt laksevassdrag, vitner dette snart 120 år gamle bildet om. Her ser vi Peter Gunerius Eriksen, som residerte på hovedgården i Alsvåg på den tiden, på laksefiske i Alsvågvatnet sammen med de ikke ubetydelige herrene Wedel Jarlsberg, Cappelen og Backer. (Bildet er hentet fra avisen "Vesterålen" for 8. januar 1977, og stammer visstnok fra Ivar Toften). Klikk på bildet for forstørrelse.

Laks i overflod
Men de fikk spise seg lei på slikt som vi betrakter som delikatesser også. Eriksen hadde enerett til fisket i Alsvågvatnet og -elva, og laks kunne om sommeren være hverdagskost i gården og ble tilberedt på alle tenkelige måter for å få variasjon. Det finnes ennå en stor kopperkjel med mønster i sidene, som ble brukt til form for laksepudding. Og det fortelles at det en gang nærmest ble sultestreik, i det tjenerne forlangte å få laks bare tre dager i uka.

 

Myre, med Sommarøya i venstre bildekant.

 

 

 

 

Alsvåg med Alsvåggården i 1938.

 

 

 

Fra Stø i Langenes i 1938.

 

 

 

 

Fra Stø i Langenes i 1938.

 

 

 

 

Alsvåg i 1938.

Bureisning.

 

 

Alsvåg i 1938.

Bureisning.

 

 

 

Tunstad på Skogsøya i 1938.

 

 

 

 

Klodalen og Klotinden.

 

 

 

 

Alsvåg og Alsvåggården i 1938.

 

 

 

 

Sørsand på Skogsøya i 1938.

 

 

 

 

Myre, Rasmussengården i 1938.

Rasmussengården brant ned i 1966.

 

 

 

Stø i Langenes i 1938.

 

 

 

Tilbake til Øksnes

Tilbake til startsiden

En rundtur i Øksnes                Historielagstur til Øksnes             Elver og vatn i Øksnes