|
Teksten er hentet fra avisen Vesterålen for 8. januar 1977.
Alsvåg i Øksnes (tidligere
Langenes) er vel trolig et
av de eldste handelssteder vi har i distriktet. Stedets historie går mange
århundre tilbake. For kort tid siden feiret Alsvåg postkontor 105-års
jubileum. Den første poståpner på stedet var den driftige Peter Gunerius
Eriksen. I tilknytning til postjubileet har Postverket gitt ut en
festfolder. Det historiske tilbakeblikk er ført i pennen av
lokalhistorikeren Ivar Toften.
Første poståpner het Peter Gunerius Eriksen, f. 28/6 1835
i Trondheim av foreldre Ingebrigt Eriksen Næss og hustru Anne Maria. Peter
Eriksen var først en kort tid i tjeneste hos J. Røstad i Trondheim. Men
senhøstes 1851 reiste han til Lofoten, hvor han fikk plass som
handelsbetjent i Storvågan. I denne tjenesten var han 14 år. Vinteren 1864
ble han forlovet med Karen Marie Henrikke Holst, som var kommet til Vågan 3
år før - som husjomfru hos kjøpmann Berg i Svolvær. Hun var født 16/10 1835,
og foreldrene var kommandersersjant Johan Christian Holst og hustru
Catharina Bergithe. I begynnelsen av desember 1865 reiste begge til Øksnes,
hvor de ble viet like etter. Han var deretter i ca. 3 år betjent hos konas
bror, handelsmann Johan Holst, på Langenes. I alt fikk de 12 barn, men ikke
alle levde opp.
 Fra
gamle Langenes på begynnelsen av 1900-tallet.
Butikken er bygningen til venstre for flaggstanga. I
følge nettstedet Langenesvær
står væreier Bernhard Eriksen til høyre i forgrunnen. Ved siden av ham står
hans mor Elisabeth. Nr 4 fra høyre er Bernhards første kone, Signe.
Bildet stammer fra et postkort som blant annet ble solgt i butikken på
Langenes. Foto utlånt fra Leikny og Arne Th.
Andreassen. Klikk på bildet for forstørrelse.
Husmenn og tjenerskap
I 1868 kom den sjansen Peter Eriksen hadde ventet på: Handelsmann Job
Disington Falch i Alsvåg gikk konkurs, og Eriksen kjøpte gården,
handelsforretningen og jektebruket. Nå kom det til syne at han var en
driftig kar. Han drev fram både gården og handelen, og levde snart på stor
fort. Hele strekningen fra Lia til Sørvåg tilhørte Alsvåg gård, alle andre
oppsittere var husmenn under Eriksen. I 1875 stod det i hans eget fjøs 2
hester, 2 okser, 11 kyr, 1 kalv, 20 sauer, 8 geiter og 2 griser. Utsæden var
3 tønner havre, 10 tønner poteter, 1/2 tønner erter m.m. Og folketellingen
for nevnte år viser at det var 25 personer til bords hos Eriksen. Av tjenere
kan nevnes: Guvernante, husjomfru, barnepike, kokke, budeie, handelsbetjent,
2 gårdsdrenger, bryggedreng, vedhugger, skipper (til jekta), matros og en
skredder bodde fast i huset. Mye av arbeidskraften på gården kom ellers fra
husmenn som arbeidet faste pliktdager. Noen av de mange husmenn leverte i
stedet ost, smør og torv.
Peter Eriksen hadde en tydelig forkjærlighet for prangende titler. Han kalte
seg leilighetsvis for både direktør, postmester og skipsreder. Men han var
både dyktig og allsidig. På butikken fantes alle slags varer, og øl- og
vinsalg foregikk også en tid. Men smøret og osten fra husmennene kom inn i
slike mengder at det var vanskelig å få solgt alt sammen. Tjenerne klaget
over at de måtte spise harskt smør og muglet ost.
Laks i overflod
Men de fikk spise seg lei på slikt som vi betrakter som delikatesser også.
Eriksen hadde enerett til fisket i Alsvågvatnet og -elva, og laks kunne om
sommeren være hverdagskost i gården og ble tilberedt på alle tenkelige måter
for å få variasjon. Det finnes ennå en stor kopperkjel med mønster i sidene,
som ble brukt til form for laksepudding. Og det fortelles at det en gang
nærmest ble sultestreik, i det tjenerne forlangte å få laks bare tre dager i
uka.
 Alsvågvassdraget
hadde betydelig verdi som laksevassdrag.
At Alsvågvassdraget var et betydelig og verdifullt
laksevassdrag, vitner dette 110 år gamle bildet om. Her ser vi
Peter Gunerius Eriksen, som residerte på hovedgården i Alsvåg på den tiden,
på laksefiske i Alsvågvatnet sammen med de ikke ubetydelige herrene Wedel
Jarlsberg, Cappelen og Backer. (Bildet er hentet fra avisen "Vesterålen" for
8. januar 1977). Klikk på bildet for forstørrelse.
Sykehus i Alsvåg
Alsvåg var i Eriksens tid et relativt betydelig sted. Ved siden av Svolvær
var stedet utgangspunkt for den postførende lokalbåten. To ganger i uka lå
den natten over i Alsvåg etter ruta for 1886. I 1874 var det til og med på
tale å bygge sykehus for Vesterålen i Alsvåg. Korrespondansen mellom
Eriksen, ordføreren, fogden og distriktslegen i Vesterålen er delvis bevart.
Distriktslegens argumentasjon for stedsvalget var at Alsvåg lå høvelig til
mellom de to største fiskevær, Andenes og Langenes. Dessuten ville sykehuset
trenge betydelige tilførsler av landbruksprodukter, og det kunne Alsvåg gård
levere.
Offentlige verv
Ved siden av sine mange gjøremål ble Eriksen også benyttet i det offentlige
liv. Han var varaordfører 1876 til 1878 og medlem av fattigkommisjonen 1878
til 1881. I det daglige skulle han være streng, rettferdig og hjelpsom mot
bygdefolket. Han var for eksempel litt av en dyrlege og ble ofte hentet til
syke husdyr. I slike tilfeller sparte han seg ikke, men gikk gjerne straks
av sted, enten det var til Rødsand, Lia eller Sørvågen. Og kona ble budsendt
når det gjaldt syke mennesker. Hun hadde ry for sine urtemedisiner. Hun døde
i 1903 og han i 1914. De ligger begravet på
Gisløy gamle kirkegård.
 Petter
Eriksen er gravlagt på den gamle kirkegården på Gisløya.
På gravstøtta er han titulert "postmester".
Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.
Sønnen overtar
Sønnen Asbjørn overtok gården og forretningen i Alsvåg i 1910. Men han hadde
nok hatt ledelsen allerede fra 1902, da han sluttet i en ledende stilling
hos Christian Frederiksen, Melbu, fordi faren var blitt skrøpelig. I 1915
ble han dessuten ansatt som poståpner.
I tiden omkring første verdenskrig overtok Asbjørn Eriksen stillingen som
disponent for sildoljefabrikken i Øksfjord og var der i ca. 4 år. Gerhard
Nilsen bestyrte da handelen i Alsvåg og var poståpner. Han var født i 1871
og var sønn av Ove Nilsen og hustru Lovise Edvardsdatter på Instøy. Selv
bodde han også på Instøya helt til han på sine eldre dager solgte gården og
flyttet til sin sønn på Ny Jord. Den gang hadde Instøy ikke landforbindelse,
og Gerhard hamlet morgen og kveld over vågen i en liten jolle.
Gerhard var «en likandes kar» på alle måter, alltid blid og klar for en
spøk. Den gang var det dårlige tider, så handelen krevde neppe så stor
innsats. Men utenom vinterfisket og onnetidene var det stadig folksomt på
butikken. Disken var fullsatt av mannfolk som satt og spyttet og spurte
nytt.
Poståpneri
Bare i middagstiden var det stille, men i 2-3-tiden var karene tilbake igjen
og opptok konkurransen med å treffe spyttebakken. Gerhard hadde sin faste
plass bak disken på en oppreist margarinkasse. Men hver gang «dampen» kom,
ble det avveksling i ensformigheten. Gerhard fikk en times travel virksomhet
med å sortere posten, mens karene på butikken ventet utålmodig på «Fiskernes
Ven» eller «Ugens Nytt». Det var også stor spenning når ankomne brev ble
lest opp. Hvem fikk brev i dag? Det falt gjerne vittige kommentarer til
enkelte brev.
Handelsstedet Alsvåg
Alsvågs tradisjoner som handelssted går helt tilbake til begynnelsen av
1600-tallet. Det var først skipperleie, og siden blant de aller første
steder i Nordland som fikk gjestgiverprivilegium (d.v.s. handelsrett). I
1614 satt Olluff Alsserin (navn er skrevet slik som i samtidige
kildeskrifter) som odelsbonde i Alsvåg. Han var den eneste selveier i det
område som nå utgjør Øksnes kommune. Etter han fulgte Søffren Jacobssen
(Søren Jakobsen), og deretter i tur og orden Anders Jacobsen og Lars
Reenholtssøn - som alle var bygdefarskippere. Fra slutten av århundret og
først på 1700-tallet satt Peder Iversen Bye med gården som leilending. Han
var lensmann i Langenes fjerding. Gården var da krongods. Den neste i rekken
var sønnen, Cnud Pedersen Bye. Omkring 1740 overtok hans sønn igjen, Peder
Cnudssøn Bye, sammen med Cnuds svigersønn - Anders Jenssøn Brønlund. Det ser
ut til at Anders Brønlund drev bygdefart, og at Peder Bye tok seg av gården.
Jacob Christensen Maas
Mest kjent av eierne i siste halvdel av 1700-tallet er Jacob Christensen
Maas. Han overtok bygdefarsretten i Alsvåg etter at Anders Brønlund
kullseilte og omkom på tur til sin tjeneste som medhjelper i Langenes kirke
- påskeaften 1762. I 1770 fikk Jacob C. Maas kongelig privilegium som
gjestgiver i Alsvåg. Etter han kom Hans Henrik Rhode, som også - etter
skiftet å dømme - var en riktig storbrusker.
 Jacob
C. Maas og hustru Magdalena Anna Mørch donerte gaver til
Langenes kirke.
Her sees messehagelen de bekostet i 1784. Den bærer
initialene deres på forsiden og er tildels i bruk også i dag.
Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.
 Det
samme ekteparet donerte også to messinglamper til kirken i 1778.
Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.
Tingsted
Men han forsvant sporløst i Trondheim under en sørtur med jekta, og deretter
overtok Andreas Christian Maas, - sønn av Jacob Maas for en periode, inntil
Andreas Falch overtok handelsrettighetene på stedet i 1830. Denne ble igjen
avløst av sønnen Job. D. Falch 18/4 1849. Alsvåg gård var også tingsted
gjennom hele 1700-tallet. Hovedgården fra den tid står ennå. Fagfolk mener
at det eldste av bygningen sannsynligvis er fra siste halvdel av
1600-tallet. Det gjelder midtpartiet av det 24 meter lange huset. Gulvet i
spisestua ble revet for utskiftning i 1954. Det viste seg da at rommet opprinnelig hare hadde hatt jordgulv. Grua med trekullrester var ennå å se i
det ene hjørnet. Det ble holdt fast «skolestation» for indre Langenes fra 1.
januar 1818 i det rommet som nå huser rikstelefon og telefonsentral. Alsvåg
hovedgård er sannsynligvis det eldste bevarte bolighus i Nord Norge.
Den gamle skolestua i Alsvåggården er bevart.
Bildet stammer fra en Øksnestur i regi av
Andøy Historielag
i 2009.
Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.
Telegraf og post.
I ett av rommene i Alsvåggården finner man minner om
tiden med post og telegrafstasjon.
Foto: Idar Nilssen. Klikk på bildet for forstørrelse.
"Anlegget" over Strengelvågvalen, med fjellene på
vestsiden av Andøya i bakgrunnen til høyre. Foto: Idar Nilssen. |
