Vesterålen Info Minneord om Torstein Raaby, skrevet i 1964 av oberst Bjørn Rørholdt
Tilbake til Aktuelt Se også minneord av Thor Heyerdahl                 Minneord i Aftenposten   
 

 

Det er like vanskelig å skjønne at Tortein Raaby er borte nå, som det var å skjønne at han var i live da vi møtte ham i Vadsø mot slutten av 1944.

Han hadde da gjort en innsats som ville tatt knekken på de fleste, men han var full av overskudd og godt humør. Vårt humør var på bunnen, og det samme var sambandsutstyret vårt, som gikk ned med “Tunsberg Castel”. Torstein var det store lyspunkt i vinternatten. Han hadde ikke bare sitt vanlige opplag av lystige historier, men han hadde også førsteklasses radiosamband til London med agentradiostasjonen sin.

Etter først å ha gjennomført de kjente bragder som brakte ham de høyeste militære utmerkelser, reddet han faktisk også sambandssituasjonen for den norske kontingenten som kom til Finnmark for å være med russerne å gjenerobre Norge.

Torstein var ikke bare en kunstner med radioapparat og morsenøkkel, men hadde også en lysende intelligens og et tvers igjennom sunt omdømme. Disse egenskapene var utvilsomt årsaken til at livet hans ikke sluttet omkring 20 år tidligere.

Det hendte fra tid til annen at Torsteins venner var på bristepunktet av fortvilelse over smålighet og trangsyn fra myndigheter og andre. Ved en anledning som jeg husker spesielt godt, sa Torstein: “Du må tenke på at noen mennesker er født fattige og vil fortsette å være det selvom de tjener masse millioner, men andre - slike som jeg - er født rike, og de vil alltid fortsette å være det selv om de ikke eier en eneste øre”.

Det å være rik betydde for Torstein å ha evnen til å gi noe av verdi til andre. Utallige ganger var han klar til å gi sitt liv om det skulle trenges, men han var også rede til å gi mindre og det er ofte vanskeligere. Han krevde ikke glorie, han var tilfreds med å skape gode resultater og glede andre mennesker.

Den tjenesten han drev med under krigen var hemmelig. Det var få som snakket mindre om den tiden enn Torstein. Han har ikke skrevet noen bok om sine bedrifter, og han har alltid avskydd tanken på å bli “pensjonert krigshelt”. Hos ham ble behovet for å minnes stadig overskygget av et behov for å bruke det han kunne til å gjennomføre nye oppgaver og til å møte nye utfordringer fra livet. Hans suverene sans for humor, selv i de mest kritiske situasjoner - dekket over en dyp menneskelig innsikt og samtidig over en sjenanse, ja, nesten en redsel for å vise sitt hjertelag og mot på en slik måte at han stakk seg ut og kanskje fikk andre til å føle seg mindreverdige.

Torstein Raabys to sesonger som sjef på Jan Mayen vil alltid stå for meg som et mesterstykke i klokskap og menneskebehandling. Han forstod folkene og deres problemer og han vant deres tillit og vennskap. På en slik stasjon er sjefens tone og ånd helt avgjørende, og det var Torstein som satte den tonen som nå er gått i arv.

Med sin tekniske begavelse og ingeniørutdannelse, sammen med sine dype røtter på Andøya, var Torstein Raaby særlig vel egnet som prosjektleder for den forestående utbygging av Decca navigasjonssytemet til Norge, som forhåpentligvis vil gjøre meget for å bedre fiskernes kår på lengre sikt.

Det var bare ment som en liten avstikker fra kontorpulten, da han ble med Staib-ekspedisjonen til startstedet for å hjelpe til med radiosambandet. Med sin erfaring og sine store diplomatiske evner, har Torstein trolig vært Staib til støtte på mange andre måter også.

Da jeg snakket med ham over radioen lørdag kveld virket stemmen hans glad og tilfreds og med mitt kjennskap til ham tror jeg det skyldes at han følte at han ytet noe som han kunne, til noen som hadde behov for hans tjenester. Deri bestod Torstein Raabys sanne ydmykhet, og deri bestod hans store rikdom.

- Han etterlater seg mange sorgfylte venner og et takknemlig fedreland. -

Oberst Bjørn A. Rørholdt

Tilbake til bautaen