Aktuelt fra distriktet

Tilbake til Andøy

 

 

16 - Svend Christian Svendsen (1867 - 1918)

 

Tilbake til listen

S. Chr. Svendsen, kommunens sekstende ordfører.

 

 

Omkring 1870 blev Dverberg herred delt, således at sognene Andenes, Dverberg og Bjørnskinn fikk sitt særskilte fattig- og skolevesen. Tilslutt hang herredet sammen bare med vei- og kirkevesenet sin felles ordfører, herredskasserer o. s. v.

Delingen betegnet et fremskritt, idet de underordnede administrasjonsgrener innen hvert sogn blev forenklet og lettere overkommelig. Men for ordføreren som skulde ha hele overledelsen, som skulde administrere sognene særskilt og samtidig holde det hele samlet, blev det et betydelig merarbeid.

S. Chr. Svendsen hadde såvidt satt sig til rette som ordfører, da det smalt det beryktede skudd i Sarajevo, og verdenskrigen snart var i full gang. Hvad ordførerne omkring i kommunene da fikk å stå i, er det nu vanskelig å ha noe begrep om. Innen 8 dager var formannskapet samlet, valgte 3 provianteringsråd, sendte telegrafisk besked til fylket om at herredet straks trengte 1500 sekker mel o. s. v. Slutningstiraden i et av vedtakene er heller ikke uten interesse: „Formannskapet uttaler sin anerkjendelse til de kjøpmenn, som har solgt og fremdeles selger levnetsmidler til de gamle priser."

Papirflommen øket raskt i anledning krisen, og dermed også arbeidet for ordføreren. Men Svendsen klarte brasene godt, enda ordførerarbeidet måtte utføres på overtid.

Svend Christian Svendsen var født i Tranøy i Senja 1867, sønn av lærer og kirkesanger Svendsen. Svend Svendsen blev uteksaminert fra Tromsø lærerskole 1887. Vikarierte en tid i Alta til han fikk post i Sør-Varanger og var der til han i 1891 kom til Bjørnskinn som lærer og kirkesanger. I 1892 blev han gift med Helene Pedersen fra Rødøy, Helgeland. Han var godt hjemme i lappisk og fungerte flere ganger som rettstolk.

S. Chr. Svendsen var varamann 1902-04, formann 1908-10, ordfører 1914-18, deltok i 93 møter og foredrog som ordføret 1088 saker. Møtte 5 ganger i 1914-18 på amtstinget.

Som kommunemann var han grei og rettskaffen å ha med å gjøre. Han falt på sin post. Midt oppe i arbeidet, kom i slutten av sept. 1918, en epidemisk sykdom og stanset hans livsgjerning. Kort i forveien blev han gift med Katrine Moen. Hun døde omtrent samtidig. De blev begravet sammen.