Tilbake til gammelt

Om Fiskenes

Av Odd Pettersen

Se også Skarstein/Fiskenes/Haugnes krets

Gården Fiskenes ligger lengst øst i Andøy, mellom Skarstein i sør og den utslettede gården Haugnes i nord. Denne fortellingen er et redigert utdrag fra en lang og detaljert  fortelling i årboka for 2006. Den er skrevet av Odd Pettersen fra Fiskenes, delvis for flere år siden i samråd med Odd Solhaug. Den uavkortede versjonen finnes i historielaget sin årbok for 2006.

Bosetning

Fiskenes var bebodd allerede i jernalderen. (perioden fra man begynte å bruke jern og fram til ca. 1050 e.Kr.) Der har vært et jernaldertun som har hatt ei lending mot sør og ei mot nord. Tunet lå sørvendt til rett nord for småbåthamna i dag. Her ligger det 4-5 hustufter fra jernalderen og et par gravhauger. "Buan" er et gammelt rorvær som ligger nordvendt med flere hustufter og 9 førkristne gravhauger. Seks av gravhaugene ligger like inntil bruket "Haugland".

Fiskenes var trolig bebodd gjennom hele middelalderen - med sikkert betydelig varierende folketall. Detaljer fra f.eks. "Svartedauen" er ikke kjent. Bare sagn over hele Andøy.

Det foreligger sagn om ei kirke (kapell) på Fiskenes i den katolske tid - og gravplass. Et navn - "Kirkedellen" eller "Kjerkedelda" har vært påvist og knyttet til sagnet. Nå skal den være sletta ut og tomt gravd og hus satt opp. Det skulle ikke bli funnet noe annet der enn et "kjempe"-skjelett som lå i sanden.

Leveviset

Det vekslet med gode og dårlige tider utover i disse hundreårene. På 1600-tallet gikk det fra rimelig gode kår til å begynne med - til rein armod for mange etter hvert.

På 1700-tallet lysnet det mer etter som årene gikk.

Norge var forent med Danmark på denne tid, og vi var stadig blandet inn i kriger av forskjellig slag, ikke minst med "arvefienden" Sverige. Her var også ungdommer fra Andøya - og Fiskenes nødt til å være med.

Ved folketellingen i 1801 ble begge kjønn registrert. Da var det 5 husstander med til sammen 26 personer på Fiskenes. 4 av de mannlige hovedpersoner er registrert som "bonde", mens den femte står oppsatt som "fisker". Det var altså 4 som ble ment å ha jordbruk som hovednæring, og bare en der fiske var hovedbeskjeftigelse.

Nå heter jo bygda Fiskenes, og slik den ellers ligger til så er det naturlig at fiske har hatt en betydelig plass. Mange fra stedet har hentet vesentlig av sitt utkomme fra havet, og stedet har hatt mange fremragende høvedsmenn på nordlandsbåt.

Jordbruk og bønder på Fiskenes ble nevnt for 1801. Vi har en beskrivelse fra 1838 over jordbrukere på Fiskenes og deres matrikkelskyld. Vi finner der følgende er bruk og jordbrukere:

- Vesternesset: Olai Martinussen.

- Østernesset:  Jacob Nielsen.

- Sørbakken:    Peder Knudsen.

- Nordbakken: Cornelius Nielsen.

- Halleparten:  Øde.   

Fra rundt 1865 finnes en beskrivelse av de matrikulerte eiendommer. Den beskriver de samme 5 eiendommer som ovenfor og man kan se at bruket Halleparten var tatt i bruk av Wilhelm Pedersen.

Prestegjeld
I fra riktig gammelt av har Fiskenes (og Skarstein) hørt naturlig med til Andenes. Men senere er det blitt lagt til Dverberg. Det høver slik til:
Bisp Gunnerus (1758-1773) har samla Kirkehistoriske Aktstykker. Det står:
Opprægnelse paa de Præster som har været her paa Andenæs – av Daniel Paasche Raaness.
Første mann på lista er Mons Olufsen, og om han heter det.
”Mons Olufsen. Denne siges, at have forseet sig ved Alt. Sacramentes Uddelelse, hvorfore, den daværende Præst paa Dverberg, neml. Niels Jørgensen truede at give ham an, om han ej godvilig vilde afstaae de 2. Gaarder Scharsteen og Fiskenæs fra sit Kald, og lade ald deres Rættighet med videre henføre til ham og efterkommende Præster på Dverberg.
Dette maatte ogsaa Mons Olufsen beqvemme sig til. Samme Gaarder har siden den Tiid ligget under Dverberg, og er ej igjen indtalte til Andenes Kald, skjiønt der af opsidderne mange Gange derom har været Klagemaal indgivne."
Fiskenes (og Skarstein) ble ført tilbake til Andenes prestegjeld 1. september 1866.
 

Jubileumsboka om Risøyrenna

Bestilling av boka: E-postadresse.